Finnes det noe som intellektuelle ateister selv erkjenner at de sliter med å forklare? I en fascinerende panelsamtale med en rekke kjente ateister avslører den ateistiske filosofi-professoren ved Duke University, Alex Rosenberg, ateistenes lille skitne hemmelighet.
Se videoen nedenfor og/eller les videre under videoen for mer!
Kjente ateister som Richard Dawkins, Daniel Dennett, Sean Carrol, Jerry Coyne og Rebecca Goldstein var bare noen av de kjente navnene som var samlet. Disse snakket om flere utfordringer for ateismen, blant annet utfordringen i biologi med at livet ser designet ut.
Fra 11:46 tar Alex Rosenberg ordet, og sier:
«Det er en skitten liten hemmelighet at blant oss naturalistiske filosofer er vårt største problem noe som ser ut som et ikke-betydelig problem utenfor filosofi, og det er å gi en naturalistisk forklaring på fornuft.»
Det Rosenberg her refererer til, er at de som tror at naturen er alt som er, vil ha vansker med å forklare fornuft på en meningsfull måte. Dette problemet viser seg på flere måter, blant annet i å forklare essensen av fornuft, og utfordringen med å stole på fornuften.
Hva er fornuft?
Er realiteten bare det materielle, hva er da fornuft? Det er vanskelig å komme utenom at fornuft i et slikt perspektiv må forstås som bare noen fysiske prosesser som foregår i hodet.
Som psykiater Bjarte Sanne nylig forklarte til BioCosmos, er det «ideer, og ikke materie som enten er sanne eller falske.» Å plassere «fornuft» i samme kategori som materie skaper store problemer for ateistene. Her er Sanne igjen:
«Man kan ikke si at magesaft er sann eller falsk, og man kan ikke si at tanker er falske eller sanne. Man sager greinen man sitter på. Hvordan kan man da påstå at det man tror på er sant? Det ligger et rasjonelt selvmord i systemet. Man kan ikke bruke tankene til å bedrive vitenskapelig virksomhet»
Kan vi stole på fornuften?
Ateister antar, som oss andre, at vi stort sett kan stole på fornuften. Å stole på at tankene våre kan lede oss til sannhet er helt avgjørende for både å bedrive vitenskap og å leve dette livet. Men om hjernen vår bare er et produkt av en lang evolusjon, uten noe design, der egenskaper er blitt valgt ut av naturen fordi de har økt sjansen for overlevelse, hvorfor skal vi da stole på hjernen vår?
Charles Darwin så selv dette problemet. Han skrev blant annet:
«Hos meg oppstår det alltid en fryktelig tvil om hvorvidt overbevisningene i menneskesinnet, som alltid har blitt utviklet fra lavere dyrs sinn, har noen verdi eller i det hele tatt er til å stole på. Ville noen stole på overbevisningene til en apes sinn, hvis det finnes noen overbevisning i et slikt sinn?»
Den kristne filosofen Alvin Plantinga er en av dem som har tatt Charles Darwin sin bekymring på alvor, og utviklet, blant annet også inspirert av C.S. Lewis, et evolusjonært argument mot naturalisme. Se tekst og video som forklarer argumentet mer her!
Alex Rosenberg forsøker å være konsekvent
Mannen som fortsetter å snakke etter Alex Rosenberg, Owen Flanagan, er også professor ved Duke University. Han snakker om at naturalismen får et markedsføringsproblem dersom man avvisser ting som mennesker åpenbart erkjenner eksisterer, som for eksempel bevissthet. Flanagans erkjennelse om å tro på det som er åpenbart og intuitivt gir mening, men ikke i lys av hans ateisme. Han blir da ikke konsekvent.
Alex Rosenberg er derimot kjent som en av de ateistene som forsøker å være aller mest konsekvent i sin ateisme. Dette leder Rosenberg til å avvise fri vilje og tro at alt er forutbestemt av materialistiske prosesser. Rosenberg tror også at det ikke finnes objektiv moral eller objektiv mening.
Se video: Er determinisme realitetens sanne natur?
Rosenberg skal ha for forsøket. For en ateist gir det mening å avvise fri vilje, objektiv moral og objektiv mening.
Samtidig gir det ikke mening i det større bilde, for ateismen kan umulig bli indre eller ytre koherent. Den som sier at fri vilje ikke eksisterer forutsetter at han selv sier dette ut fra en slags frihet. Ellers er bare utsagnet, «Fri vilje eksisterer ikke!» også bare et produkt av fysiske prosesser, uten at noe sinn står bak. Hvorfor skal noen ta et utsagn som bare er et produkt av fysiske prosesser, på alvor?
Den som sier at objektiv moral og objektiv mening ikke eksisterer, klarer ikke å fri seg selv fra å leve som om begge deler var en realitet. Man lever som om noe faktisk er rett og galt, uavhengig av smak og behag. Og man lever som om det finnes mål og mening med vår eksistens.
Ateistene i videoen over diskuterer blant annet også det å bruke ord som «mål», «funksjon» og «design» i naturen. De kom ikke bort fra å fortsette å bruke slike ord. Dette selv om det ikke gir mening ut fra deres ateisme. For ateistisk evolusjonsteori er formålsløs.
Dersom man i stedet erkjenner at intuisjonen om design i naturen viser reelt design, slipper man problemet med å forklare fornuften, samt andre problemer som å avvise fri vilje, objektiv moral og objektiv mening.