Bestemmer forskning hva vi kan vite? Og må all kunnskap være vitenskapelig? Eller finnes det også annen kunnskap?
Denne teksten er også publisert på JesusPeople.no
Skremt av forskere?
Noen ganger kommer forskere med oppsiktsvekkende uttalelser, levert med en aura av vitenskapelig autoritet. Disse uttalelsene kan skremme mange, uten god grunn. Her er et par eksempeler:
Richard Dawkins, professor emeritus ved Oxford University: “Vi er maskiner bygget av DNA som har som formål å lage flere kopier av det samme DNA-et … det er akkurat det vi er til for. Vi er maskiner som formerer DNA, og forplantningen av DNA er en selvopprettholdende prosess. Det er ethvert levende objekts eneste grunn til å leve.”
Betrand Russell, avdød professor ved Cambridge University: “Gud og udødelighet, de sentrale dogmene i den kristne religionen, finner ingen støtte i vitenskapen. (…) Ingen av disse hypotesene er mer sannsynlige enn noen annen: de ligger utenfor området for sannsynlig kunnskap, og derfor er det ingen grunn til å vurdere noen av dem.”
Dawkins og Russell får støtte fra en rekke andre vitenskapsfolk, som Stephen Hawking, Edward O. Wilson og Francis Crick. Mange ateistiske forskere står for en filosofi som blir kalt for scientisme, nærmere bestemt epistemologisk scientisme. Det betyr at de mener at bare vitenskap kan gi oss kunnskap. Derfor tenker Dawkins at vi bare er DNA-maskiner og derfor tenkte Russell at Gud og livet etter døden ikke er sannsynlig kunnskap.
For enkelte høres dette ut som argumenter man ikke kan motsi, i frykt for å være anti-vitenskapelig eller i frykt for å motsi bedrevitende eksperter. Men slapp av, du er verken anti-vitenskapelig eller en som motsier bedrevitende eksperter om du motsier Dawkins og Russell. Her er hvorfor.
Vitenskap er avhengig av noe
Utsagnet “Bare vitenskap kan gi oss kunnskap” er i seg selv ikke vitenskapelig. Derfor kan ikke utsagnet, om det stemmer, gi oss kunnskap. Basert på utsagnet kan vi altså ikke vite om utsagnet er sant. Dette viser oss at utsagnet, som ligger som en antakelse hos en rekke ateister, ikke holder mål. Det er ikke vitenskapelig, det er en dårlig filosofisk idé. Det er å sage av greinen man sitter på.
Forskning skjer ikke i vakum. En forsker må, som alle oss andre, anta en rekke ting. Forskeren må ikke bare anta noe for å leve; han eller hun må også anta og ta i bruk en rekke ikke-vitenskapelige sannheter for å kunne forske.
Ta en kikk på disse påstandene:
- Naturen eksisterer.
- Naturen har en viss orden.
- Logikkens lover er gyldige.
- Jeg kan normalt stole på det jeg ser og sanser.
- Jeg kan normalt stole på hukommelsen min.
- Verden ble ikke til for 5 minutter siden.
- Det er galt å forfalske forskningsresultater.
Ingen av disse påstandene er vitenskapelige. Ingen av påstandene kan bevises ved empirisk vitenskap alene.
Men påstandene er nødvendige å tro på hvis en forsker skal forske.
Om du ikke kan stole på logikkens lover kan du ikke dra logiske slutninger, noe som er essensielt for en forsker. Om du ikke kan stole på det du sanser og ser, kan du heller ikke stole på vitenskapelige eksperiment. Hvis du på ingen måte kan stole på hukommelsen din vil du slite med å fungere, fordi både forskning og det å leve et vanlig liv hele tiden er avhengig av både korttids – og langtidsshukommelsen. I tillegg blir det forventet at forskere utviser moralsk kunnskap ved å ikke forfalske sine forskningsresultater.
Så her er tingen: Vitenskap er avhengig av ikke-vitenskapelig kunnskap.
Derfor kan ikke vitenskap være eneste kilde til kunnskap. Det er altså ideen om at bare vitenskap kan gi oss kunnskap som er anti-vitenskapelig, for om det hadde vært sant, kunne ingen har bedrevet vitenskap.
Med Gud som Skaper gir kunnskap mening
Å påstå at bare vitenskap kan gi oss kunnskap er å fjerne grunnmuren til vitenskap. Da kollapser hele vitenskapen, og man er dømt til å ende opp i en radikal skeptisisme, der man egentlig ikke kan vite noe som helst.
Da er det bedre å anerkjenne kunnskap, hvor enn vi finner den.
Har Gud skapt oss, gir det mening at vi også er gitt mer kunnskap enn det vi kan få fra eksperimenter. Hadde vi vært et tilfeldig resultat av evolusjon, ville det vært rart om vi kunne ha stole på vår hukommelse, våre sanser og logikk. En tilfeldig evolusjon verken kan eller vil bry seg seg om hjernen vår kommer frem til sannhet.
Men det finnes én som bryr seg. Med en ordens Gud bak det hele, som vil at vi skal vite viktige ting, gir alle slike kilder til kunnskap meget god mening.