Fremtiden til intelligent design

I tredje og siste del av intervjuet forteller Casey Luskin om hvordan arbeidet som advokat har preget hans engasjement for intelligent design, og om hvorfor han mener at debatten til syvende og sist ikke avgjøres i rettssaler eller politikk, men i vitenskapen selv. Han gir også sin vurdering av hvor ID-bevegelsen står i dag – og hvorfor han er optimistisk om fremtiden.

Av Terrell Clemmons

Når uenighet får reelle konsekvenser

Du er også advokat – hvordan har det påvirket ditt engasjement for ID?

Dessverre er ikke intoleransen som ID-tilhengere møter alltid begrenset til internett.

Den har ofte konsekvenser i den virkelige verden, og jeg har jobbet med flere saker hvor ID-tilhengere blant forskere har blitt diskriminert på grunn av sin støtte til ID.

Jeg har sett kvalifiserte forskere bli nektet fast stilling, jobber, akademisk frihet i undervisning og forskning – og til og med akademiske grader – på grunn av deres støtte til intelligent design.

Noen av disse historiene ble fortalt i dokumentaren Expelled fra 2008 med Ben Stein.

Trusselen om forfølgelse når du «kommer ut av skapet» og støtter ID, er fortsatt veldig reell.

Akademisk frihet og undervisning i evolusjon

Men det er ikke bare dårlige nyheter.

Jeg har også hatt mange muligheter til å hjelpe lærere med å undervise om bevisene for og imot evolusjon i offentlige skoler.

Hos Discovery Institute mener vi ikke at ID bør presses inn i læreplanen for offentlige skoler.

Det vil utløse en storm av kontroverser og forverre angrepene på den akademiske friheten som ID-tilhengere møter i akademia.

Men det er lovlig å undervise i evolusjon på en objektiv måte.

Derfor har jeg hjulpet mange lærere, skolestyrer og delstatslovgivere med å vedta retningslinjer som gjør det mulig for elever å høre både de vitenskapelige styrkene og svakhetene ved evolusjon.

Dette er viktige seire for akademisk frihet.

• Les også: Er det bare 1 % forskjell på mennesker og sjimpanser?

Hvor avgjøres egentlig ID-debatten?

Når alt kommer til alt tror jeg likevel ikke at politiske debatter eller rettssaker vil avgjøre denne saken.

Bare vitenskapen kan avgjøre debatten om Intelligent Design.

Derfor foretrekker jeg å fokusere på den vitenskapelige siden.

Vitenskapelige fremskritt og nye funn

Hvor har du sett ID-bevegelsen gjøre fremskritt?

Etter å ha vært engasjert i denne debatten i omtrent 25 år, er jeg svært oppmuntret over hvordan ID-forutsigelser og antagelser har båret frukt i vitenskapen.

Vi har oppdaget at det som tidligere ble kalt «søppel-DNA», i stor grad er både funksjonelt og avgjørende.

Genomer viser seg å være fulle av unike «foreldreløse gener».

Nye lag av informasjon og kontroll er blitt avdekket innen epigenetikk, RNA-spleising og den såkalte «sukkerkoden» – funn som nå er bredt akseptert i vitenskapen.

Systembiologi, som bygger på antagelser om at organismer har en hierarkisk «top-down»-design, er nå et etablert felt innen biologien.

Uløste problemer i evolusjonsteorien

Samtidig forblir flere klassiske evolusjonsproblemer uløste.

Evolusjonsbiologien har fortsatt ikke gitt trinnvise forklaringer på irreduksibelt komplekse strukturer.

Fossilmaterialet viser fremdeles mønstre av plutselige eksplosjoner – snarere enn gradvis utvikling.

Revolusjonen innen genomsekvensering har produsert enorme mengder DNA-data som utfordrer forestillingen om et enkelt «livets tre».

Og kanskje viktigst: Ledende evolusjonsforskere har selv begynt å erkjenne at den ny-darwinistiske modellen ikke har klart å forklare opprinnelsen til nye komplekse biologiske trekk.

«Tredje vei»-evolusjon og nye perspektiver

Disse svakhetene har bidratt til fremveksten av det som kalles «tredje vei»-evolusjon.

Dette er en gruppe mainstream-forskere som ikke støtter ID, men som erkjenner behovet for nye evolusjonsmodeller.

Noen av dem anerkjenner også at levende systemer viser tegn til teleologi og formål.

Fremveksten av denne leiren representerer etter mitt syn et viktig skritt i riktig retning.

ID som forskningsprogram

Samtidig vokser selve ID-forskningen.

En stor del av mitt arbeid består i å lede ID 3.0-forskningsprogrammet, hvor vi finansierer dusinvis av prosjekter utført av forskere over hele verden.

Forskningen spenner fra proteinkompleksitet og molekylære maskiner til genetiske strukturer, populasjonsgenetikk, biologisk ingeniørkunst, jordens unike egenskaper og kosmisk finjustering.

ID-miljøet har nå publisert over 300 fagfellevurderte vitenskapelige artikler.

Dette viser at Intelligent Design fungerer som et reelt vitenskapelig paradigme som kan veilede videre forskning.

Er intelligent design «død»?

Mange kommentatorer hevder at intelligent design er død og begravet.

Likevel fortsetter bevegelsen å trosse slike spådommer.

Fra mitt ståsted er det eneste som virkelig er «dødt», myten om at ID ikke driver forskning eller publiserer fagfellevurderte arbeider.

Nye forskere slutter seg stadig til.

Over 1000 studenter har nå deltatt på Discovery Institutes seminarer, og mange av dem har gått videre til doktorgrader og akademiske stillinger.

Et velkjent mønster i vitenskapshistorien

Slik har vitenskapelige revolusjoner alltid skjedd.

Den etablerte garde er ofte fastlåst i eksisterende paradigmer.

Yngre forskere er derimot mer åpne for nye ideer og villige til å tenke utenfor etablerte rammer.

Dette er nettopp det vi nå ser i intelligent design-bevegelsen.

Det gjenstår mye arbeid, men jeg er takknemlig for å være en del av dette – og svært optimistisk med tanke på hva som vil skje i årene som kommer.

Dette intervjuet er andre del av et intervju først publisert på Salvo Mag og er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen. Første og andre del av intervjuet handlet om hvordan Luskin selv ble overbevist om design, og hans personlige trosreise.

Les mer av hva Casey Luskin skriver på hans egen nettside.