Den kambriske eksplosjonen er et stort problem for nydarwinismen, som hevder at liv har utviklet seg gradvis over lang tid. I dette intervjuet utdyper den bestselgende forfatteren, Stephen C. Meyer, hvordan nydarwinisme ikke klarer å forklare informasjon, og hvordan intelligent design forklarer informasjon bedre. Intervjuet er gjort ut fra boken hans, Darwin’s Doubt.
Dette er del 2 av intervjuet. Du kan lese del 1 her.
Lesetid: 8 minutt
Av Casey Luskin
Hvorfor nydarwinisme ikke klarer å forklare opprinnelsen til ny informasjon
Hvorfor har nydarwinismen hatt så store problemer med å forklare opprinnelsen til ny informasjon?
Et av problemene med den nydarwinistiske mekanismen for å generere ny informasjon er «kombinatorisk inflasjon» – et begrep som ble skapt av matematikeren David Berlinski.
Det er en utmerket måte å beskrive et grunnleggende matematisk problem som er forbundet med ethvert system som lagrer informasjon – for eksempel et gen, et protein eller en del av en digital kode.
Den vanskelige sykkellåsen
I boken bruker jeg en sykkellås som eksempel.
Hvis du har en sykkellås med fire hjul og ti innstillinger på hvert hjul, har du 10 ganger 10 ganger 10 ganger 10 ganger 10 – det vil si ti tusen muligheter.
Så selv en liten sykkellås med fire innstillingshjul utgjør et stort kombinatorisk problem; det må søkes etter mange kombinasjoner for å finne den funksjonelle løsningen.
Tenk deg en standard sykkellås med ti hjul, der det er 1010 (10 milliarder) muligheter. Overfør dette til proteiner. Proteiner har ikke bare ti valgmuligheter.
Et protein av beskjeden lengde på 150 aminosyrer har noe som tilsvarer 150 tallskiver. Likevel er det 20 muligheter på hver av disse knappene. Når du begynner å tenke på oddsen for å generere et funksjonelt protein, innser du at du må lete gjennom et enormt mulighetsrom – i dette tilfellet vil det være 20 i 150. potens, noe som tilsvarer én av 10 i 195. potens.
Hvor stort er det kombinatoriske problemet?
I boken går jeg inn på ulike faktorer som minimerer problemet og/eller forsterker det.
En ting som minimerer problemet noe, er erkjennelsen av at det finnes mange kombinasjoner av aminosyrer som vil produsere et funksjonelt protein. Min kollega Doug Axe har imidlertid eksperimentelt funnet ut at andelen av disse funksjonelle proteinene i forhold til alle mulige kombinasjoner av et protein av en gitt lengde fortsatt er forsvinnende liten.
Han fikk et tall på én av ti i 77. potens. Man må spørre seg om mutasjon og seleksjon vil være effektivt når man skal lete gjennom et så stort mulighetsrom.
Kan sykkeltyven åpne låsen i tide?
Her er sykkellås-analogien til hjelp.
Tenk deg en tyv som ser en fin racersykkel og bestemmer seg for at den sykkelen vil han veldig gjerne ha selv. Sykkelen er sikret med en lås med bare fire hjul – ti tusen muligheter. Det er en sikkerhetsvakt som går jevnlige runder, så tyven har i beste fall ti minutter på seg til å finne den rette kombinasjonen.
Spørsmålet for tyven er altså om det er sannsynlig at han klarer å knekke kombinasjonen før vakten oppdager ham.
Dette viser at hvis du vil finne ut hvor sannsynlig det er at en hendelse inntreffer ved en tilfeldighet, må du ikke bare kjenne sannsynligheten for selve hendelsen, men også hvor mange muligheter det er for at hendelsen skal inntreffe.
I tyvens tilfelle er det ikke sannsynlig at han vil knekke kombinasjonslåsen ved en tilfeldighet i løpet av de ti minuttene han har til rådighet.
På samme måte er sekvensområdene som den darwinistiske evolusjonen må gjennomsøke, for store for den tiden som er tilgjengelig i det fossile materialet.
Hvorfor epigentisk informasjon er et problem for darwinistisk teori
Vi vet nå at levende organismer ikke bare er avhengige av genetisk informasjon, men også av epigenetisk informasjon. Hva er epigenetisk informasjon, og hvorfor er den et problem for darwinistisk teori?
Utviklingsbiologer har i flere tiår visst at informasjonen i DNA alene er nødvendig – men ikke tilstrekkelig – for å bygge opp et dyr.
Det finnes andre informasjonskilder, blant annet målmønstre på cellemembraner, cellers cytoskjelett og en sukkerkode på utsiden av cellene som lagrer informasjon som er nødvendig for å koordinere samspillet mellom cellene. Det er mye informasjon utenfor genomet som spiller en rolle i dyrenes utvikling.
Ifølge nydarwinismen kommer kilden til ny variasjon til syvende og sist fra mutasjoner i genene.
Men hvis genene alene ikke produserer nye dyreformer – hvis vi trenger andre informasjonskilder – kan du mutere DNA i det uendelige, uten å ta hensyn til sannsynlighetsgrenser, og du vil likevel aldri bygge en ny dyreform. Dette er en kraftig utfordring for nydarwinismen.
- Se kort video om den kambriske eksplosjonen her.
Hva er post-darwinisme?
Boken din beskriver en «post-darwinistisk» verden. Hva er det for noe?
I prologen beskriver jeg et enormt misforhold mellom de offentlige uttalelsene til fordel for standardteoriene om darwinistisk evolusjon og teoriens faktiske status i den fagfellevurderte faglitteraturen.
Blant ledende evolusjonsteoretikere finner man fortsatt noen få nydarwinister, men oftere finner man folk som Altenberg 16 – en gruppe evolusjonsbiologer som møttes i 2008 for å finne en ny evolusjonsteori.
Etter å ha kritisert nydarwinismen i boken, tar jeg for meg noen av disse post-nydarwinistiske teoriene.
Noen av teoriene er eldre ideer, som selvorganisering, evo-devo eller punktert likevekt, men jeg ser også på nye teorier, som James -Shapiros ideer om naturlig genteknologi eller Michael Lynchs ideer om nøytral evolusjon.
I alle tilfellene, uansett hvilke andre fortrinn de har, klarer ikke teoriene å gjøre rede for opprinnelsen til den informasjonen som er nødvendig for å bygge opp dyreformer.
Mange av dem stiller til og med spørsmålet; de identifiserer noen reelle og viktige biologiske prosesser, men disse prosessene forutsetter eksistensen av mye -genetisk eller -epigenetisk informasjon.
Jeg mener at disse teoriene til syvende og sist er utilstrekkelige som løsninger på spørsmålet om formens og informasjonens opprinnelse.
Hvorfor intelligent design forklarer informasjon bedre
Det finnes en annen «post-darwinistisk» modell som du nevner – intelligent design (ID). Hvorfor er ID en bedre forklaring på informasjonseksplosjonen som skjedde i kambrium?
Boken min tar for seg Darwins resonnementer – noen ganger kalt «uniformitære resonnementer» – som dannet grunnlaget for en vitenskapelig resonneringsmetode som filosofer kaller «metoden med flere konkurrerende hypoteser», eller «slutning til den beste forklaringen».
1800-tallets forskere utviklet klare kriterier for hva som utgjorde den «beste» forklaringen: kausal adekvans.
Den berømte geologen Charles Lyell sa at når vi rekonstruerer hendelser i fortiden, bør vi påberope oss «årsaker som nå er i funksjon». Årsakene skal være tilstrekkelige til å frembringe den aktuelle effekten. Jeg fant det samme kriteriet i Darwins skrifter; han forsøkte å finne en «vera causa» eller en «sann årsak» – en årsak som man vet frembringer den aktuelle effekten.
I studietiden fordypet jeg meg i denne metoden for historisk vitenskapelig resonnement. Det viser seg at den passer utmerket på spørsmålet om kambrium. Vi bør lete etter årsaker som vi ut fra vår nåværende erfaring vet har evnen til å frembringe den aktuelle effekten.
I boken tar jeg utgangspunkt i informasjonens opprinnelse. Hvis vi spør: «Hva vet vi av erfaring som er i stand til å produsere funksjonell informasjon i digital form, slik vi finner den i genene?», innser vi umiddelbart at det finnes en årsak som er i stand til å produsere en slik effekt: intelligens. Hjernen er i stand til å skape informasjon, og ingenting annet vi kjenner til er det.
Vi vet fra vår ensartede og gjentatte erfaring at bevisst og rasjonell aktivitet genererer informasjon. Så når vi finner informasjon, uten direkte observasjonskunnskap om årsaken, kan vi slutte oss bakover i tid til denne årsaken, fordi vi bare kjenner til én årsak – sinnet – som er tilstrekkelig til å frembringe denne viktige effekten.
Hvorfor utelukker forskere intelligent design?
Hvis vi nå lever i en «post-darwinistisk verden», og forskere faktisk leter etter nye modeller for å erstatte det sviktende neo-darwinistiske paradigmet, hvorfor kan ikke ID være på bordet for å forklare den kambriske eksplosjonen?
Intelligent design er et vitenskapelig argument på flere måter. Det er basert på vitenskapelige bevis, det bruker en etablert metode for vitenskapelig resonnement, og det er i teoretisk konkurranse med andre vitenskapelige teorier som forsøker å forklare de samme fenomenene.
Jeg vil til og med hevde at ID forklarer dem best, der «best» har en klar definisjon: nemlig kausal adekvans.
- Kort video: Hva er intelligent design?
Så hvorfor ønsker mange forskere å utelukke ID fra å komme i betraktning?
Her kommer vi inn på en uuttalt konvensjon (selv om den noen ganger blir uttalt) som sier at forskere ikke skal søke den beste forklaringen, men snarere den beste materialistiske forklaringen. Denne konvensjonen er egentlig ubegrunnet, og i bunn og grunn er den anti-intellektuell fordi den begrenser forskernes frihet til å følge bevisene dit de mest naturlig fører.
I boken viser jeg at mønsteret av fossiler i kambrium ser ut akkurat slik vi ville forvente hvis det faktisk hadde vært en intelligent agent som hadde handlet.
Mange av kjennetegnene ved den kambriske hendelsen er trekk som vi av erfaring vet at bare én type årsak kan ha forårsaket. Hvis vi bare er villige til å åpne øynene, vil vi oppdage at vi har en svært overbevisende forklaring på trekk som ellers er uforklarlige. Den årsaken er intelligent handling.
Intervjuet ble opprinnelig publisert i Salvo Mag, og er for første gang publisert på norsk med tillatelse. Dette er del 2 av intervjuet. Du kan lese del 1 her.