Kalam-argumentet – en kort forklaring

Eksistens uten årsak = magi. Dette er det såkalte «kalam-argumentet», kokt ned til én setning. Brukt på Universet ser argumentet slik ut: Alt som begynner å eksistere har en årsak. Universet begynte å eksistere. Derfor har Universet en årsak. Her kan du se en forklaring av argumentet på video – nå med norsk tekst! Du kan også lese innholdet i videoen senere i denne artikkelen.

Bakgrunnen for kalam-argumentet

«Kalam» er arabisk, betyr «ord» eller «tale» og henviser til den faglige diskusjonen blant islamske lærde i middelalderen, som særlig utviklet dette argumentet. Kalam-argumentet fokuserer på det å begynne å eksistere.

Den moderne utgaven av kalam-argumentet ble lansert av William Lane («Bill») Craig.

Bakgrunnen er oppdagelsen av Big Bang, som synes å indikere at vårt univers ble til på et bestemt tidspunkt tilbake i tid. At universet begynte å eksistere begrunnes altså nå ut fra moderne kosmologi. Teorien om «multivers» er blitt fremmet som en løsning på denne utfordringen, men kosmologer peker på at også et «multivers» må ha en begynnelse.

Se videoen her.

Videoen er oversatt av Damaris. Husk å gå på «Innstillinger» i youtube og trykk «norsk», så får du den norske oversettelsen!

Du kan lese mer om saken på Damaris’ hjemmeside her.

Kalam-argumentet – en kort forklaring

Eksisterer Gud, eller er det materielle universet alt som er, har vært eller vil være?

En måte å besvare dette spørsmålet på er det kosmologiske argumentet. Det går ut på følgende:

Alt som begynner å eksistere, har en årsak.

Derfor har universet en årsak.

Har alt som begynner å eksistere en årsak?

Er det første premisset sant? La oss tenke oss om. Å tro at noe kan oppstå uten en årsak, er mer søkt enn å tro på magi. Med magi har du i det minste en hatt og en tryllekunstner.

Og hvis noe kan oppstå fra ingenting, hvorfor ser vi ikke at det skjer hele tiden? Nei, dagligdagse erfaring og vitenskapelige bevis bekrefter vårt første premiss. Hvis noe begynner å eksistere, må det ha en årsak.

Begynte universet å eksistere, eller er det evig?

Men hva med det andre premisset? Begynte universet å eksistere, eller har det alltid eksistert?

Ateister har vanligvis sagt at universet alltid har vært her. Universet er bare der, og det er alt. La oss først se på termodynamikkens andre lov.

Den forteller oss at universet langsomt går tom for brukbar energi, og det er poenget. Hvis universet hadde eksistert i all evighet, ville det ha gått tom for brukbar energi nå.

Den andre loven viser oss at universet har en klar begynnelse.

Dette bekreftes ytterligere av en rekke bemerkelsesverdige vitenskapelige oppdagelser.

I 1915 presenterte Albert Einstein sin generelle relativitetsteori. Dette gjorde det for første gang mulig å snakke meningsfullt om universets fortid.

Deretter forutså Alexander Friedmann og Georges Lemaitre, som begge arbeidet med Einsteins ligninger, at universet utvider seg. I 1929 målte Edwin Hubble rødforskyvningen og lyset fra fjerne galakser. Disse empiriske bevisene bekreftet ikke bare at universet utvider seg, men også at det oppsto fra et enkelt punkt i en endelig fortid. Det var en monumental oppdagelse som nesten ikke er til å fatte.

Det er imidlertid ikke alle som liker et endelig univers, så det tok ikke lang tid før alternative modeller dukket opp. Men én etter én klarte ikke disse modellene å motstå tidens tann.

Nylig beviste tre ledende kosmologer, Arvind Borde, Alan Guth og Alexander Vilenkin, at et univers som i gjennomsnitt har ekspandert gjennom hele sin historie, ikke kan være evig i fortiden, men må ha en absolutt begynnelse.

Et eventuelt multivers må også ha en begynnelse

Dette gjelder også multiverset, hvis det finnes et slikt. Det betyr at forskerne ikke lenger kan gjemme seg bak et fortidig evig univers.

Det er ingen vei utenom. De må forholde seg til problemet med en kosmisk begynnelse. Enhver adekvat modell må ha en begynnelse, akkurat som standardmodellen. Da er det ganske plausibelt at begge premissene i argumentet er sanne.

Kalam-argumentet: Universet kan ikke være årsak til seg selv

Det betyr at konklusjonen også er sann; universet har en årsak. Og siden universet ikke kan være årsak til seg selv, må årsaken befinne seg utenfor rom-tid-universet. Den må være romløs, tidløs, immateriell, uten årsak og ufattelig mektig, omtrent som… Gud.

Det kosmologiske argumentet viser at det faktisk er ganske rimelig å tro at Gud eksisterer.