Tegn på design: Om Eric Hedins «Kampen om vitenskapen»

Boken Cancelled Science av Eric Hedin ble utgitt i 2021 på engelsk. Høsten 2023 kom boken på norsk som Kampen om vitenskapen. Her kan du lese en bokanmeldelse av forfatteren Neil English.

I løpet av det siste århundret har forskere gjort de mest bemerkelsesverdige oppdagelser om universet vårt. Vi har lært mer om universets enorme størrelse, dets begrensede alder og at det er spekket med utallige billioner galakser. Disse galaksene er som virkelige «øy-universer», der hver av dem huser milliarder av stjerner og enorme skyer av gass og støv. Dette skaper grunnlag for dannelsen av fremtidige stjerner.

I de senere årene har kosmologene avdekket en hel rekke kosmiske tilsynelatende tilfeldigheter som er nødvendige for at liv generelt, og menneskelig liv spesielt, i det hele tatt er mulig. Slike tilfeldigheter har de siste årene skapt en del filosofisk uro blant ateister. Desperat har de forsøkt å bortforklare vår betydning som et rent lykketreff – en tilfeldighet på avveie, så å si.

Andre ettertenksomme forskere ser imidlertid disse bevisene som umiskjennelige tegn på en bevisst plan fra et sinn som er langt mektigere enn vanlig menneskelig forståelse. Det var disse bemerkelsesverdig finjusterte egenskapene som inspirerte til nye universitetskurs. Kursene skulle handle om det fruktbare samspillet mellom vitenskap, filosofi og til og med religion.

Starten på kontroversene for Eric Hedin

Det er her vi tar opp historien om en av disse forskerne, Dr. Eric Hedin. Eric Hedin var tidligere professor i fysikk ved Ball State University. Han utviklet et kurs med tittelen «The Boundaries of Science» for studenter i filosofi og naturvitenskap.

Etter å ha undervist studenter i dette tverrfaglige kurset i flere år, ble Hedins undervisning lagt merke til av den frittalende ateisten og evolusjonsbiologen Jerry Coyne. Sammen med med advokater fra den militante ateistiske Freedom from Religion Foundation presset han universitetet til å legge ned kurset. Dette var fordi det ga rom for diskusjon av ideer basert på intelligent design.

Hedin og hans kollega, astronomen Dr. Guillermo Gonzalez, ble deretter nektet fast ansettelse. Det tvang dem til å søke jobb andre steder. I kjølvannet av disse hendelsene skrev Hedin en provoserende bok. Originaltittelen var Cancelled Science: What Some Atheists Don’t Want You to Se. I boken forteller han om prøvelsene sine. Samtidig presenterer noen av de viktigste ideene han hadde presentert for studentene sine på Ball State.

Den kosmiske begynnelsen

De innledende kapitlene tar for seg noen av de viktigste bevisene for en kosmisk begynnelse. Et eksempel er Hubbles lov, som slo fast at universet hadde en definitiv begynnelse for rundt 14 milliarder år siden. Og til tross for at de største kosmologene har forsøkt å tilbakevise en slik konklusjon, har bevisene for en begynnelse bare blitt sterkere.

All materie, alt rom og til og med selve tiden hadde en definitiv begynnelse i en endelig fortid. Dette innebærer at den som forårsaket dette som heter Big Bang, må eksistere utenfor universets rom og tid.

Men som Hedin forklarer, var den påfølgende utvidelsen av universet ingen tilfeldig ekspansjon. Inflasjonshastigheten måtte være svært finjustert. Hvis den hadde vært bare litt langsommere, ville gravitasjonen til slutt ha forvandlet alt til svarte hull, og hvis den hadde vært raskere, ville all materien ha blitt håpløst fortynnet, slik at stjerner og planeter aldri ville kunne dannes. Som Hedin konkluderer:

Denne første akten i vårt univers var alt annet enn en tilfeldig eksplosjon. Det var mer som en orkestrert ekspansjon, eller som åpningen av en forseggjort «pop-up»-bok, der et slott med tårn, vollgrav og tegninger utfolder seg perfekt når den første siden åpnes.

«Balanserer på en knivsegg»

Kapittel 4 tar for seg universets bestanddeler med sin merkelige blanding av vanlig materie og såkalt mørk materie og mørk energi. Hedin forklarer at selv om vi fortsatt er usikre på hva både den mørke materien og energien består av, må den sistnevnte komponenten være finavstemt med en nøyaktighet på én del av 10120 for at liv skal kunne blomstre i universet. Denne ekstremt fininnstilte egenskapen fikk fysikeren Paul Davies til å erklære at «klisjeen om at livet balanserer på en knivsegg er en svimlende underdrivelse».

Hedin gjør det klart at universet er gammelt og stort. Videre gir han noen overbevisende grunner til at kosmos må ha den alderen det har (ca. 13,8 milliarder år). Dette fordi det tar lang tid å skape de tunge grunnstoffene som trengs for at planeter og liv skal kunne oppstå.

Mange ateistiske astronomer ser universets størrelse som en indikator på vår ubetydelighet. Hedin snur dette på hodet ved å hevde at universets enorme størrelse faktisk «understreker vår betydning».

Det «vanskelige» spørsmålet om livets opprinnelse

I kapitlene 7 til 10 gir Hedin en fascinerende oversikt over det utrolige hendelsesforløpet som gjorde jorden beboelig. Sentralt i hans argumentasjon står forestillingen om at livet ser ut til å være et ekstraordinært tilskudd til universet vårt. Det trosser alle forsøk på å forklare dets opprinnelse og påfølgende blomstring på jorden.

Hedin kaster sitt kritiske fysikerblikk på det vanskelige spørsmålet om livets opprinnelse ved hjelp av en rekke naturvitenskapelige argumenter. Slik belyser han den høyst usannsynlige fremveksten av de første levende cellene fra livløs materie. Hedin skriver:

«Etter hvert som teknologien har kommet så langt at vi kan observere hvordan levende celler fungerer innvendig, konfronteres vi med et sjokkerende høyteknologisk arrangement av atomer og molekyler. Den biomolekylære metropolen inne i en celle ligner ikke noe annet sted i naturen. Sammensetningen av atomer i en celle er verken et tilfeldig atomvirvar eller et enkelt, repetitivt, krystallinsk mønster … Hverken tilfeldigheter, lovmessige prosesser eller tilfeldigheter og naturlig seleksjon til sammen kan gi oss så mye ny informasjon, selv om vi tar hele universets historie og bredde i betraktning.»

• Les også: James Tour sin utfordring ble ikke besvart

Slutten på ny-darwinismen

I kapittel 10 går Hedin til et kraftig angrep på den darwinistiske ideologien. Han mistenker den for ikke å være tilstrekkelig til å forklare bevisene. Han skriver:

«Den moderne darwinismen søker å fastslå at tilfeldige mutasjoner, uansett hvordan de ble generert, kombinert med naturlig seleksjon, endret en enkelt opprinnelig livsart til alle livsarter som noen gang har eksistert på jorden.

Denne teorien stemmer overens med noen bevis, men er i konflikt med andre bevis, og konfliktene er betydelige. Det finnes fortsatt ingen observerte eksempler på at én art gradvis har utviklet seg til en helt annen, slik Darwin så for seg.»

Hedin sammenligner på en glimrende måte den såkalte ny-darwinistiske syntesens sørgelige tilstand med de siste stadiene av den gamle geosentriske modellen av solsystemet som renessanseastronomene hardnakket holdt fast ved. Dette gjorde de til tross for nye og overbevisende bevis for den heliosentriske modellen, som nå er allment akseptert:

«Evolusjonsteorien har fellestrekk med den geosentriske modellen av solsystemet. Den geosentriske modellen forklarte noen ting tålelig godt, men den måtte justeres mer og mer for å bortforklare motstridende bevis som fortsatte å hope seg opp … for den geosentriske modellen var det den praktiske ideen om epicykler, rotete tillegg til den geosentriske modellen som ble nødvendig for å få den til å passe med dataene. For evolusjonistene er det punktuert likevekt, eller kooptering, eller et dusin andre høyst anstrengte «bare-så-historier».»

Visdom er eldre enn naturen

I kapittel 11 definerer Hedin menneskets bevissthet som enda en manifestasjon av design. Vår verden og det øvrige universet er ordnet på en slik måte at det er forståelig for menneskesinnet. Menneskesinnet siler kaoset og finner orden i det, og skaper vakre abstraksjoner i form av musikk, kunst, matematikk og vitenskap. Han påpeker at skjønnhet er en pålitelig indikator på sannhet.

I sitt eget teoretiske arbeid har Hedin hevdet at hvis et ligningssystem han arbeider med, ikke konvergerer mot noe enklere og dypere, er han sannsynligvis ikke på rett spor. Matematikkens overraskende suksess når det gjelder å beskrive naturens indre virkemåte, peker dessuten sterkt mot eksistensen av et stort sinn som må ha eksistert før rom, tid og materie ble til.

Hedin trekker veksler på filosofer som Richard Swinburne, C. S. Lewis og Alvin Plantinga for å argumentere effektivt for at materialistiske forklaringer på hvordan den menneskelige bevisstheten oppsto, rett og slett ikke holder vann. Hvis rasjonell tenkning virkelig var resultatet av en tankeløs evolusjonsprosess, ville vi heller ikke ha noen grunn til å stole på rasjonell tenkning i utgangspunktet.

Alt i alt er Kampen om vitenskapen en inspirerende og tankevekkende historie om intellektuelt mot. Den demonstrerer at de nyeste funnene fra forskning på opprinnelsen frimodig forkynner et univers som er utsøkt designet fra bunnen av av en mesterlig kunstner og skaper. Hedin identifiserer denne implisitt som Bibelens Gud. Boken er et must for alle kristne apologeter.

• Les også: Kampen om vitenskapen – ny bok på norsk!

Om forfatteren

Neil English er forfatter av åtte bøker om amatørastronomi og profesjonell astronomi. Hans siste bok er Choosing & Using Binoculars, a Guide for Stargazers, Birders and Outdoor Enthusiasts (Springer Publishing, 2023).

Bokanmeldelsen ble opprinnelig publisert i Salvo Magazine og er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen.