Er det riktig å forstå teorien om intelligent design som vitenskap?
Sommeren 2023 utga filosof Peter S. Williams boken An Informed Cosmos: Essays on Intelligent Design Theory. Boken har et forord av Stephen C. Meyer (forfatter av Return of the God Hypothesis) ved Discovery Institute. Den utforsker både hva intelligent design (ID) er, samt begrunner hvorfor ID gir god mening.
Williams er både filosof og komponist, og jobber blant annet som høyskolelektor ved NLA Høyskolen Gimlekollen i Kristiansand. Jeg intervjuet Williams i forbindelse med hans nyeste bok, og intervjuet finnes i fem deler. Dette er andre del. Les første del her.
Forskere som er enige med ID om hvordan design kan påvises
Du nevner at det finnes forskere som er imot teorien om intelligent design, men som er enige om hvordan design kan påvises. Hvorfor er dette viktig?
Det første kapittelet i An Informed Cosmos er den fagfellevurderte artikkelen jeg publiserte i Philosophia Christi, som viser hvordan ulike ateistiske og kristne kritikere av intelligent design-teorien implisitt eller eksplisitt bruker metoden «spesifisert kompleksitet» for å oppdage design.1
Dette er viktig fordi det viser at dette kriteriet ikke er noe som er særegent for intelligent design-teoretikere eller mennesker med et bestemt filosofisk verdensbilde, men en allment akseptert rasjonell metode for å konkludere med at intelligent design er den beste forklaringen på empiriske data som oppfyller kriteriet om «spesifisert kompleksitet».
Dette fokuserer oppmerksomheten vår på det primære spørsmålet om hvorvidt en bestemt designslutning basert på empiriske data er berettiget, snarere enn det sekundære spørsmålet om hvilken akademisk merkelapp som bør knyttes til slike slutninger.
Hvis en designslutning fra livets opprinnelse2, den kambriske eksplosjonen av kroppsformer3 eller det «ikke-reduserbart komplekse» biomolekylære maskineriet i celler4 ikke er berettiget, spiller det etter min mening ingen rolle om vi kaller det dårlig filosofi eller dårlig vitenskap. Men hvis en slik slutning er berettiget, blir det usannsynlig å ikke kalle det vitenskap.
Hvorfor tror du da at disse forskerne motsetter seg intelligent design samtidig som de støtter metoden?
Kanskje de ikke kjenner til empiriske bevis i naturen som består «spesifisert kompleksitet»-testen for design. Men det kan også være at de har filosofiske antagelser om hvordan «vitenskap» bør defineres og drives, eller om virkelighetens ontologiske natur.
Dette kan føre til at de ikke kan slutte til design før de har vurdert bevisene. Den sistnevnte forklaringen kan i noen tilfeller forklare den førstnevnte.
Er intelligent design vitenskap?
En av overskriftene i boken din lyder: «Det er bedre å være uvitenskapelig og sann enn vitenskapelig og falsk.» Kan du forklare hva du mener med dette?
Det kan finnes sanne påstander som ikke er «vitenskapelige» påstander, og begrunnede oppfatninger som ikke er oppfatninger om «vitenskapelige» påstander. Når alt kommer til alt, er benektelsen av at tro kan være sann og/eller berettiget uten å være «vitenskapelig» i seg selv ikke en «vitenskapelig» påstand, og dermed selvmotsigende. Derfor er det virkelig interessante spørsmålet om en påstand ikke «er den vitenskapelig?», men «er den sann?».
Kjernen i teorien om intelligent design kan uttrykkes som en enkel syllogisme med to premisser og en konklusjon:
1) Det finnes minst én pålitelig test for å utlede intelligent design.
2) Minst ett aspekt av naturen har empiriske data som består testen nevnt i premiss 1.
3) Derfor kan vi på en pålitelig måte utlede intelligent design fra minst ett aspekt av naturen.
Siden dette er et logisk gyldig argument, følger det at hvis begge premissene er sanne, er konklusjonen også sann (men merk at «pålitelig» ikke betyr «ufeilbarlig»).
Hvis vi mener at dette argumentet ikke er holdbart, er det relativt uviktig hvordan vi kategoriserer det. Men hvis vi mener at argumentet er holdbart, er det svært usannsynlig å ikke kategorisere det som et «vitenskapelig» argument.
Gitt at vi mener at argumentet ovenfor er holdbart, innebærer det å nekte å kalle det «vitenskapelig» at vi er villige til å ta midler fra universitetets naturvitenskapelige institutter og overføre dem til andre steder (f.eks. filosofiske institutter). Dette for å støtte forskning som vi mener øker vår kunnskap om den fysiske verden ved å anvende en metode for designdeteksjon som brukes innen flere vitenskapelige disipliner på empiriske data fra en eller flere vitenskapelige disipliner!
Dette var del 2 av intervjuet med Peter S. Williams om hans bok, An Informed Cosmos. Essays on Intelligent Design Theory. Les del 1 her.
Referanser
- Se Peter S. Williams, “The Design Inference from Specified Complexity Defended by Scholars Outside the Intelligent Design Movement: A Critical Review, Philosophia Christi (Vol. 9, Issue 2, 2007), ↩︎
- Se Stephen C. Meyer, “Signature In The Cell: Intelligent Design and the DNA Enigma” in The Blackwell Companion to Science and Christianity, 2012; Stephen C. Meyer, Signature In The Cell: DNA and the Evidence for Intelligent Design. San Francisco: San Francisco: HarperOne, 2010; Charles B. Thaxton, et al. The Mystery Of Life’s Origin: The Continuing Controversy. Seattle, WA: Discovery Institute Press, 2020 ↩︎
- Se Stephen C. Meyer, “The Origin of Biological Information and the Higher Taxonomic Categories” Proceedings of the Biological Society of Washington (volume 117, no. 2, pp. 213-239); Stephen C. Meyer, Darwin’s Doubt: The Explosive Origin of Animal Life and the Case for Intelligent Design. Revised edition. Bravo, 2014 ↩︎
- Se Michael J. Behe, Darwin’s Black Box: The Biochemical Challenge to Evolution, second edition. New York: Free Press, 2006 ↩︎