Nylig ble forskning til støtte for intelligent design, skrevet av tre nordiske forskere, publisert i et meget viktig tidsskrift. Artikkelen argumenterer blant annet for at informasjon ikke bare er en metafor i biologien, men en iboende egenskap ved den fra tidenes morgen.
Lesetid: 6 minutt
Innholdsfortegnelse
- Ny design-forskning relevant for intelligent design
- Hvordan informasjon er essensielt for biologi og genetikk
- Hva er informasjon?
- Spesifisert informasjon
- Er informasjon bare en metafor i genetikken?
- Hvorfor er informasjon så viktig i spørsmålet om intelligent design?
- Det finnes mye intelligent design-forskning
Ny design-forskning relevant for intelligent design
Artikkelen The representantion, quantification and nature of genetic information ble nylig publisert i tidsskriftet Synthese, som spesialiserer seg på vitenskapsteori, epistemologi og metode. Som forfattere står Steinar Thorvaldsen, Peter Øhrstrøm og Ola Hössjer.
Mens tidligere fagfellevurderte design-artikler av Thorvaldsen og Hössjer har vært tekniske, er denne artikkelen mer generell og tilgjengelig for folk flest.
Vitenskapelige fagfellevurderte artikler er likevel ofte både tidkrevende å lese, samtidig som det kan være utfordrende å hente ut den viktigste informasjonen. I denne artikkelen kan du derfor lese om noen viktige poenger.
Hvordan informasjon er essensielt for biologi og genetikk
Fra James Watson og Francis Crick sin oppdagelse av den doble heliks-strukturen i DNA i 1953 har informasjon blitt mer og mer viktig for biologi-faget. Dette blir anerkjent av en rekke forskere i dag, på tvers av livssyn.
DNA er livets kode og inneholder grunnleggende informasjon som er nødvendig for å opprettholde liv. Hvorfor ikke behandle det som et språk?
Vi snakker her om grammatikk, syntaks og semantikk. Noen deler av DNA koder for gener med grunnleggende biologiske funksjoner, andre sekvenser regulerer gener, andre igjen tjener strukturelle formål, de fleste sekvenser tjener flere funksjoner samtidig.
Når det gjelder å forstå de ikke-kodende områdene av DNA, ser det ut til at vi bare har begynt å skrape på overflaten, men genene har vi i dag oppnådd en rimelig god forståelse av.
Thorvaldsen, Øhrstrøm og Hössjer siterer blant annet grunnelggeren av kybernetikk, Norbert Wiener, som sa (fritt oversatt),
Informasjon er informasjon, ikke materie eller energi. Den materialismen som ikke innrømmer dette kan ikke overleve i dag.
Dette har preget ordbruken i biologien, slik at det har blitt vanlig å snakke om «kode», «språk», «budbærer», «bibliotek», «motor» osv.
Hva er informasjon?
Men hva er egentlig informasjon? Informasjon er noe vi alle kan gjenkjenne, men som er vanskelig å gi en eksakt definisjon av. Informasjon kan for eksempel bli definert i vid forstand som «alt som blir kommunisert» eller mer smalt i biologien, slik Francis Crick gjorde da han sa, «Ved informasjon mener jeg spesifikasjonen av aminosyresekvens i protein.»
Thorvaldsen, Øhrstrøm og Hössjer viser til at det er mulig å skille mellom tre former for informasjon, ut fra hvordan den relaterer seg til omgivelsene.
1. Ontologisk informasjon
Ontologisk informasjon er informasjon som realitet. Et eksempel på dette er den faktiske strukturen til en DNA-sekvens.
2. Epistemisk informasjon
Epistemisk informasjon er informasjon om realiteten. Eksempler på dette kan være at noen har kunnskap om en DNA-sekvens. Det er altså forskjell på realiteten og det å ha kunnskap om realiteten.
Epistemisk informasjon er altså kunnskap, og kunnskap kan igjen deles opp i tre typer:
- Relasjonskunnskap: Å kjenne noen
- Hvordan-kunnskap: Å vite hvordan man gjør noe
- Kunnskap om: Å forstå fakta
Hvordan-kunnskap handler om hvordan en agent (med et sinn) er i stand til å gjøre noe.
3. Praktisk informasjon
Praktisk informasjon er informasjon for realiteten. For å fortsette på DNA-eksempelet kan vi si at DNA-sekvensen ligner instruksjoner som kan transkriberes til et funksjonelt protein.
Spesifisert informasjon
I artikkelen diskuterer forfatterne også andre typer informasjon, men det kanskje viktigste i denne sammenhengen er begrepet spesifisert informasjon, som matematiker, filosof og intelligent design-representant, William Dembski er kjent for fra boken The Design Inference (Cambridge University Press).
Ifølge Thorvaldsen, Øhrstrøm og Hössjer er en struktur spesifisert «hvis det involverer hendelser eller funksjoner som ikke kan defineres bare ut fra enhetene som utgjør funksjonen.» (fritt oversatt).
Dette kan kanskje høres litt komplisert ut, men handler egentlig om informasjonen følger et mønster eller ikke. Spesifisert informasjon kan sammenlignes med en bueskytter som forsøker å treffe et allerede eksisterende mål som er malt på en stor vegg langt borte, og gjør det.
Dersom målet heller hadde blitt tegnet opp etter at pilen hadde blitt skutt på måfå, kan vi ikke snakke om spesifisert informasjon.
Spesifisert informasjon treffer altså et utenforliggende mønster, og kan derfor ikke bare defineres ut fra enhetene (pilen og buen) som utgjør funksjonen.
Et eksempel på spesifisert informasjon er den kodede proteinsekvensen. Den oppfyller samtidig en ekstern biologisk funksjon.
Artikkelen gir også flere eksempler på spesifisert informasjon, som kybernetikk (vitenskapen om dynamiske systemer som roboter og fartøyer) og algoritmer (en matematisk presis beskrivelse av en fullstendig serie operasjoner som skal utføres for å løse ett ett eller flere problemer).
Er informasjon bare en metafor i genetikken?
Enkelte forskere mener at det å snakke om informasjon kan være nyttig innen biologifaget, men at informasjon ikke er mer enn en metafor. Det vi kaller informasjon er da strengt tatt bare materie og energi.
Disse representerer den filosofiske posisjonen som gjerne kalles fysikalisme, materialisme eller naturalisme (disse begrepene blir ofte brukt om hverandre og kan bli brukt på litt forskjellige måter).
I artikkelen nevnes flere argumenter for at informasjon bare er en metafor.
Men en grunn til at det gir god mening å forstå informasjon som mer enn en nyttig metafor er at liv er forskjellige fra andre typer fysiske systemer. Forskere kjenner ikke til noen andre fysiske systemer der informasjon er nødvendig for å spesifisere dets tilstand og prosess. Sagt annerledes: Livløs materie, som stein eller sand, trenger ikke å inneha informasjon. Det som lever, innehar derimot (spesifikk) informasjon, som DNA-koder.
Hvorfor er informasjon så viktig i spørsmålet om intelligent design?
Så hva har egentlig alt dette med intelligent design å gjøre? Hvis informasjon er sentralt for liv (og ikke bare en metafor), er også informasjon viktig for spørsmålet om livets opprinnelse. Nobelprisvinner og forsker på livets opprinnelse, Manfred Eigen, forstod for eksempel spørsmålet om livets opprinnelse som spørsmålet om informasjonens opprinnelse.
Materialistiske forklaringer feiler
Stephen C. Meyer forklarer hvorfor det at liv består av informasjon gjør at materialistiske forklaringer ikke fungerer,
Det er rett og slett for mye informasjon i cellen til at den kan forklares med tilfeldigheter alene.
Sannsynligheten for å generere en del av DNA-koden som er i stand til å bygge bare ett funksjonelt protein ved en tilfeldighet, er forsvinnende liten, selv med tanke på universets flere milliarder år lange historie. Og selv de enkleste levende celler krever hundrevis av proteiner.
Dermed holder ikke lenger argumentet om at «med nok tid er alt mulig.
Intelligent design er en bedre forklaring
Teorien om intelligent design viser ikke bare at materialistiske forklaringer feiler, men også at design er en bedre forklaring. Stephen C. Meyer forklarer videre:
…systemer med digital informasjon oppstår alltid som følge av intelligens.
DNA fungerer som en programvare. Vi vet av erfaring at programvare kommer fra programmerere. Vi vet at informasjon – enten den er innskrevet i hieroglyfer, skrevet i en bok eller kodet i et radiosignal – alltid stammer fra en intelligent kilde.
Oppdagelsen av informasjon som ligger til grunn for livet, selv i de enkleste levende celler, gir oss derfor et godt grunnlag for å anta at en intelligens har spilt en rolle i livets opprinnelse.
Artikkelen til Thorvaldsen, Øhrstrøm og Hössjer viser at informasjon er en realitet i biologi og liv, og ikke bare en metafor. I artikkelen viser forfatterne også hvordan informasjonsmengden i gen-familier kan beregnes (i bits).
Den genetiske informasjonen som eksisterer i biologien er svært spesiell, med et utall «vellykkede sammentreff» og synergier. Det er så mye som må stemme, og oddsene basert på tradisjonell darwinistisk tenkning synes forsvinnende små, siden de enkelte mutasjonene i denne teorien er basert på belønningsprosesser (seleksjon) med en umiddelbar positiv virkning for å bestå.
Beregningene viser at hver eneste genfamilie fremstår som moteksempler til darwinismen. Informasjonen må ha en opprinnelse, som er fånyttes å forklare gjennom dypest sett tilfeldige prosesser.
Når vi vet at intelligens alltid står bak informasjon, hvorfor skulle da ikke en intelligens også stå bak livet, som består av informasjon?
Det finnes mye intelligent design-forskning
Innen design-forskning finnes det allerede over 200 fagfellevurderte artikler. Denne artikkelen er også ett av flere eksempler på design-forskning i nordisk kontekst.
Du kan lese hele artikkelen til Steinar Thorvaldsen, Peter Øhrstrøm og Ola Hössjer her.