Skjønnhet eksisterer i naturen, hos mennesker og i blant annet kunst og musikk. Kan skjønnhet peke på Gud, eller kan ateisme forklare det vakre like godt?
Av Jeff Miller
Artikkelen kort oppsummert
- Skjønnhet eksisterer, noe som gir god mening om Gud eksisterer, som er skjønnhetens kilde.
- Vi mennesker har også evne til å oppfatte noe som vakkert. Om Gud finnes, gir det mening at Gud vil gi oss slike gaver.
- Ateister forsøker å forklare skjønnhet med evolusjonsteorien, men klarer det ikke. Selv Charles Darwin klarte ikke å forklare skjønnhet, og så på det som en trussel mot sin evolusjonsteori.
- Om skjønnhet bare hadde vært en hjelp til seksuell seleksjon, forklarer det ikke at mindre vakre organismer fortsatt eksisterer.
- Skjønnhet må også komme fra et sted, og seleksjon forklarer ikke opprinnelsen til fenomener. Derfor kan ikke seleksjon forklare skjønnhet.
- Vi kan forstå hvorfor vi opplever noe som vakkert fordi Gud kan ønske å gi sine skapninger gode gaver.
Ateisme kan ikke forklare skjønnhet
Det estetiske argumentet for Guds eksistens anses noen ganger for å falle inn under designargumentet for Guds eksistens (det teleologiske argumentet). Argumentet peker på at skjønnhet eksisterer, og mer spesifikt at evnen til å sette pris på skjønnhet eksisterer.
- Les også: Odd Nerdrums ukjente Gud
Ateismen kan ikke forklare denne evnen til å sette pris på skjønnhet i de ulike formene den finnes, fordi den i det store og hele ikke har noen evolusjonær fordel. Argumentet sier altså at eksistensen av skjønnhet beviser at det må finnes en Gud som bryr seg om sitt skaperverk og ønsker å gi oss glede og nytelse.
Skjønnhetsproblemet til Darwin
Charles Darwin anerkjente det estetiske argumentet som en trussel mot evolusjonsteorien. I Artenes opprinnelse skrev han:
«Noen forfattere mener at mange strukturer er blitt skapt for skjønnhetens skyld, for å glede mennesket eller Skaperen … eller for variasjonens skyld…. Slike doktriner ville, hvis de var sanne, være helt fatale for min teori.»1
Hvorfor?
Fordi den naturalistiske evolusjonsteorien ikke kan forklare hvorfor noe skulle bli vakkert utelukkende for andres skyld.
Ifølge Darwin kan «det naturlige utvalg umulig frembringe noen endring hos en art utelukkende til fordel for en annen art…. Men det naturlige utvalg kan frembringe strukturer som er til direkte skade for andre arter, og det gjør det ofte.»2
Evolusjon er ‘den sterkeste overlever’. Det er de sterkestes egoistiske, blodige kamp for å overleve. Det handler ikke om å gagne andre. Så hvis naturalistisk evolusjon (dvs. ateisme) er sann, må utviklingen av en egenskap ha en egoistisk fordel – ikke være til fordel for andre.
Darwin innrømmet derfor: «Hvis det kunne bevises at noen del av en arts struktur hadde blitt dannet utelukkende til fordel for en annen art, ville det tilintetgjøre min teori, for en slik del kunne ikke ha blitt frembrakt gjennom naturlig seleksjon.»3
- Les også: Charles Darwin – trodde han på Gud?
I samme åndedrag kom han imidlertid med en kritisk innrømmelse:
«Jeg innrømmer fullt ut at mange strukturer ikke er til direkte nytte for dem som besitter dem.»4
Med andre ord, stikk i strid med evolusjonsteoriens forutsigelser, besitter skapninger ‘mange strukturer’ som ikke er nyttige for dem i det hele tatt! Hans svar på skjønnhetens «problem» var å anta at vakre trekk må ha oppstått ved et uhell, eller at de kanskje var nyttige for en skapning på en eller annen måte en gang i fortiden, men ikke i dag.
Er skjønnhet bare en tilfeldig hjelp til seksuell seleksjon?
Ateister i dag ser ut til å erkjenne at Darwins svar på det estetiske argumentet ikke var tilfredsstillende. De svarer ofte på «skjønnhetsproblemet» ved å hevde at skjønnhet utviklet seg tilfeldig hos ulike skapninger og forble i disse skapningene fordi det hjalp dem personlig med å få partnere – seksuell seleksjon. De vakre skapningene ville ha en tendens til å reprodusere seg oftere, og dermed holde de «vakre» genene «i live».
Darwin var imidlertid uenig i dette resonnementet. Han sa:
«Effektene av seksuell seleksjon, når de viser seg i skjønnhet for å sjarmere hunnene, kan bare kalles nyttige i en ganske tvungen forstand…. [M]ange strukturer har nå ingen direkte sammenheng med livsvanene til hver art.»5
Darwin erkjente med andre ord at selv om seksuell seleksjon kan bidra til å forklare noen tilfeller av skjønnhet, forklarer den langt fra alle de eksemplene på skjønnhet vi ser i dyreriket. Og denne erkjennelsen understreker det faktum at ateister fortsatt ikke har gitt et fullgodt svar på det estetiske argumentet.
Hva kan forklare at ikke alt er vakkert?
I tillegg til dette, tenk på at seksuell seleksjon forsøker å forklare hvorfor vakre dyr har en tendens til å «bli værende», men burde ikke det motsatte også være tilfelle? Burde ikke de «stygge» dyrene ha dødd ut siden de var mindre «behagelige for øynene»? Hvorfor er ikke dyreriket blitt vakrere etter «millioner av år» med finjusteringer?
Ifølge fossilene har mange «stygge» skapninger eksistert siden de opprinnelig dukket opp, og de har ikke forandret seg – i mange tilfeller over «millioner av år», ifølge den evolusjonære tidslinjen. De har ikke forandret seg, og likevel har de ikke dødd ut, slik evolusjonen skulle tilsi at de burde.
Bibeltro mennesker kan forklare hvorfor det finnes «stygge» ting (f.eks. syndens virkninger, 1. Mosebok 3,18; den pågående genetiske entropien som en konsekvens av å bli forvist fra Livets tre, 1. Mosebok 3,22-24).
Men ville ikke evolusjonen forutsi mye mer skjønnhet i dyreriket hvis seksuell seleksjon er den kraftfulle, skjønnhetsgenererende mekanismen som det hevdes at den er?
Skjønnhet på komme fra et sted
Husk dessuten at seksuell seleksjon ikke kan fungere før skjønnhet i det hele tatt eksisterer. Darwin var ikke i stand til å gi oss en mekanisme som gjør at et dyr kan «dyrke frem» en ny egenskap som gjør det vakkert.
Tilfeldige mutasjoner kan for eksempel ikke generere ny genetisk informasjon – og ny genetisk informasjon er nødvendig for å forklare skjønnhet der det en gang ikke fantes noen skjønnhet. Selv om hans svar på det estetiske argumentet kunne forklare hvorfor det finnes skjønnhet i dyreriket, forklarte han med andre ord ikke hvordan evolusjonen i det hele tatt kunne skape skjønnhet.
Han forsøkte å forklare hvordan skjønnhet kunne harmonere med «de sterkestes rett», men han forklarte ikke hvordan de sterkeste i det hele tatt kom til. Selv om vi nå er rundt 150 år etter Darwin, har evolusjonistene fortsatt ikke noe svar på dette sentrale spørsmålet.6
Hvorfor opplever vi at noe er vakkert?
Legg også merke til at moderne ateister bare forsøker å svare på én «finger» av det estetiske argumentet – nemlig hvorfor noen av de vakre dyrene eksisterer. Seksuell seleksjon forklarer ikke i tilstrekkelig grad hvorfor et orkester som spiller Johann Pachelbels kanon i D-dur er så vakkert at det kan skape en emosjonell respons; hvorfor visse ting som ikke i seg selv er bra for deg (og noen ganger til og med er dårlige for deg) smaker godt eller lukter godt; hvorfor noen ting føles godt – igjen, selv om de ikke alltid er gunstige for deg; hvorfor det å se på en soloppgang, en foss eller havet kan gi oss en slik glede.
Slike eksempler på skjønnhet fremhever en mer grunnleggende komponent i det estetiske argumentet. Ateister forsøker å forklare hvorfor ulike skapninger er vakre, men det underliggende spørsmålet er hvorfor vi i det hele tatt oppfatter noe som vakkert.
Selv om et vakkert trekk tilfeldigvis skulle utvikle seg hos en skapning, må en annen skapning samtidig utvikle en forståelse for denne skjønnheten. Hvis naturlig seleksjon kunne forklare hvorfor noe vakkert har en tendens til å overleve, forklarer det ikke hvorfor vi i det hele tatt oppfatter det som vakkert. Selv om «skjønnhet ligger i øyet som ser», og alle derfor har ulike oppfatninger av hva som er «skjønnhet», har alle likevel en innebygd evne som gjør at de kan oppfatte hva som kjennetegner skjønnhet.
Hvorfor eksisterer skjønnhet?
Fordi det finnes en allmektig Gud som ønsker å gi sine barn gode ting, slik enhver anstendig forelder ville gjort; som ønsker at mennesker skal oppleve glede og nytelse.
Derfor har Han «gjort alt vakkert til sin tid» (Forkynneren 3,11) – ting som er «behagelige for øynene» (Forkynneren 11,7); mennesker som har en «behagelig stemme og kan spille godt på et instrument» (Esekiel 33,32); ting som er «søte i smaken» (Ordspråkene 24,13) og «gir en god lukt» (Høysangen 2,13); ting som gir en «gledelig klang» (Salme 89,15). «Smak og se at Herren er god, salig er den som setter sin lit til ham!» (Salme 34,8).
Artikkelen ble opprinnelig publisert på ApologeticsPress.org, og er publisert på norsk med tillatelse.