Den populære NrK-serien om Odd Nerdrum og familien gjør det på tide å børste støvet av et gammelt argument for Guds eksistens som de siste tiårene har fått sterkere innflytelse.
Artikkelen er også publisert på Dagen.no.
Hvor kommer objektiv skjønnhet fra?
Han satt der i stolen sin, spiste kake og nøt maleriene sine, mens han utbrøt,
“Helt magisk. Det er helt vilt. (…) Så vakkert det var. Jeg skjønner nesten ikke at jeg har malt det selv.” Slik ser vi maleren Odd Nerdrum i den nye NrK-serien “Familien Nerdrum”.
Som bærer av den klassiske kulturelle arven ser Odd Nerdrum, med sin familie, på klassisk kunst, arkitektur og musikk som tidløst, vakkert og av høy kvalitet. Dette står i kontrast til det modernistiske, som er stygt, simpelt og udannet.
Med et så sterkt fokus på det tidløse og objektivt vakre, skulle man ikke bli overrasket om Odd Nerdrum også var åpen for Guds eksistens. Og i episode 7 av NrK-serien går han rimelig langt, på tross av påstanden om at de ikke er religiøse:
“Jeg kan ikke si at Gud er navnet på det men det må være et eller annet i hele firmamentet som styrer dette på en måte. Men jeg vet jo ikke var det er.
Det ergrer meg ganske mye at jeg ikke kan forklare det til mine elever, men det kan jeg ikke. Jeg står bare med en kvalitet som jeg håper jeg skal nå. Det er der, og det åpenbarer seg av og til en sjelden gang. Og da tenker man, “Ah, Gud! Er det mulig!”
Noe er objektivt vakkert. Noe står fast. Det er ikke slik at alt flyter.
Det samme har kristne erkjent gjennom alle tider. Faktisk har erkjennelsen av objektiv skjønnhet vært et viktig gudsargument for de første kristne.
Et design-argument fra antikken har gjenoppstått
Moderne design-argumenter har ofte kommet med analogier til komplisert teknologi. En PC består for eksempel av store mengder ordnet informasjon, og kan ikke bli til av bare evolusjonære prosesser. Det trengs en designer.
I antikken fremmet teistiske tenkere et annet type design-argument, som la vekt på at naturen utviser en utrolig skjønnhet som peker på Gud. På samme måte som et fantastisk kunstverk krever at en intelligens står bak, krever naturens skjønnhet en intelligent designer. Storslått skjønnhet krever en kunstner. Viktige tidlige kristne apologeter som Athenagoras, Athanasius, Gregor av Nazianzus og Augustin argumenterte for Gud basert på skjønnhet.
Slik reflekterte de bibelske beskrivelser, som man for eksempel finner i Salme 19:2: “Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders makt.”
I nyere tid ser vi tegn på at argumentet fra skjønnhet har oppstått. Flere filosofer, deriblant Richard Swinburne og Mark Wynn fra Oxford University, i tillegg til Alvin Plantinga og Peter Forrest, har pekt på skjønnhet som noe som peker i retning av Gud. Swinburne har sagt,
“Hvis Gud skaper et univers, vil han som en god håndverker skape et vakkert univers. På den annen side, hvis universet ble til uten å være skapt av Gud, er det ingen grunn til å tro at det ville være et vakkert univers.”
For Peter Forrest er argumentet fra skjønnhet det viktigste gudsargumentet: “Hvis jeg måtte ha valgt én ting ved universet som mest klart støtter teisme, ville det vært tingenes skjønnhet fremfor det at universet er ordnet for liv.”
Både det faktum at skjønnhet finnes, og det at vi som mennesker kan sanse skjønnhet, harmonerer med en verden skapt av Gud. Troen på Gud gir oss også grunn til å verdsette det vakre.
“Skjønnhet skal frelse oss”
Skjønnhet kan være en kraftfull motivator. Sosiologen Bridget Ritz har sammen med sosiologiprofessor Brandon Vaidyanathan undersøkt hvor viktig skjønnhet er for tusenvis av forskere i en rekke ulike disipliner. Mange bekjenner at skjønnhet er en viktig motivator for forskningen deres, enten de studerer cellenes utrolige verden eller søker enkelhet i matematiske ligninger. Skjønnhet kan altså drive oss mennesker til godt og viktig arbeid.
- Les også: Hvorfor design ikke betyr perfeksjon
Skjønnhet gir også ofte en opplevelse av mening og trancendens. Etter å ha hørt en strålende fiolinoppvisning, skal Albert Einstein ha uttalt, “Nå vet jeg at det er en Gud i himmelen!”. På lignende måte skal Steve Jobs, etter at Yo-Yo Ma spilte Bach for ham, ha uttalt, “Din fremføring er det beste argumentet jeg noen gang har hørt for Guds eksistens, fordi jeg tror ikke at et menneske alene kan gjøre dette.”
For en som tror at vi bare er et produkt av evolusjon og at det ikke finnes noen høyere makt, blir skjønnhet og vår evne til å sanse skjønnhet vanskeligere å forklare. Vi verdsetter jo skjønnheten til ugjestmilde landskaper og farlige dyr som truer vår overlevelse, så skjønnhet kan ikke bare gi et evolusjonært fortrinn.
Kan da vår opplevelse av skjønnhet, som så mange av oss opplever som transcendental og meningsfull, bare være et slags evolusjonært biprodukt? I så fall betyr det at alle våre store opplevelser av skjønnhet bare er vår egen hjerne som lurer oss til denne opplevelsen, på grunn av evolusjonshistorie. Vår opplevelse av mening og noe større når vi sanser det vakre ville da ha vært en illusjon. Så hyggelig.
En kristen kan på sin side forstå skjønnhet som noe helt annet enn en illusjon, nemlig som et glimt av virkeligheten. Ifølge Bibelen var Guds visdom der som en kunstner fra skapelsen av (Ordspråkene 8:22-31). Å erfare skjønnhet er å se noe av Gud. Og om skjønnhet ikke er en evolusjonær fordel eller biprodukt som naturen tilfeldigvis har gitt oss, er skjønnhet i stedet en gave. G. K. Chesterston skal ha sagt at det verste øyeblikket for en ateist er når han virkelig føler seg takknemlig, men ikke har noen å takke. Kristne har derimot noen å takke.
Odd Nerdrum sanser, gjennom skjønnhetens eksistens, at det må være noen bak det hele, en slags ukjent Gud (Apg 17:23).
Om denne Gud er opphavet til all skjønnhet, er han også opphavet til verdens vakreste historie. Det er fortellingen om at Skaperen selv kom ned på vår jord for å gi sitt liv. For å gjøre det vi mennesker har gjort stygt, vakkert. For å gi liv der det var død. For å helbrede det som var sykt og skadet. For å lyse opp en mørk verden med livsstyrkende håp og mening.