Slangens brorskap: Vitenskap, fantasi og virkelighet

I den nye science-fiction-boken Slangens brorskap møter vi tre tenåringer som sammen blir dratt inn i et mysterium. I løpet av fortellingen møter vi også på mange forskjellige vitenskapelige oppdagelser og teorier fra virkeligheten. 

Vi har tatt en prat med forfatteren, Øyvind Albert Voie. Han er biolog og forskningsleder, og forteller om noe av vitenskapen som inngår i science-fiction-fortellingen.

Kvantemeka…hva-for-noe?

I historien får vi et møte med kvantemekanikken. Dette er en del av fysikken som ofte blir regnet som nærmest umulig å forstå, selv for dyktige forskere.

– Det er fremragende forskere innen kvantemekanikk som mener at kvantemekanikken ikke lar seg forstå, som Richard Feynman. Mange har den holdningen som sier, “shut up and calculate”. “Vi forstår det ikke, blås i det, det fungerer, la oss bruke det.” Jeg har likevel prøvd å se mer på det, hva kvantemekanikken betyr.

• Les også: Bør du stole på vitenskapen? Albert Einstein gir råd

Kvantefysikk handler kort sagt om hva materiens minste bestanddeler består av, og hvordan disse delene fungerer sammen.

Illustrasjon: Ukjent. Opprinnelig hentet fra UiB.no

– Det rare med kvantemekanikken er at den sier at en partikkel kan både være en bølge og en partikkel alt avhengig av hvordan man undersøker og måler den, forklarer Voie.

Voie forteller at flere fysikere undrer seg over hva materie egentlig er, på det mest elementære nivå. 

– De forteller oss kanskje egentlig at det fysiske, den fysiske partikkelen, det vi opplever som virkelighet kanskje er noe helt annet. Kanskje rett og slett en likning i et abstrakt system.

• Se også: Kvantefysikk og intelligent design

Mens enkelte forskere mener at materie og energi er alt som eksisterer, tror Voie at en slik idé gir dårlig mening i lys av kvantefysikken.

– Det å tenke at universet bare er energi og materie, og interaksjonen mellom energi og materie, er et foreldet verdensbilde.

“It from bit”

I boken Slangens brorskap nevner også Voie Princeton-fysikeren Archibald Wheeler, som er kjent for begrepet “it from bit”. 

– Han mente at ting var kontekst-basert. En partikkel var ikke en partikkel uten at den er i en kontekst med andre partikler.

Selv om Voie synes Wheeler hadde fascinerende teorier, mener han at Wheeler kunne gå for langt.

– Han hadde vel noen utsagn som folk stiller spørsmål ved. Han snakket om at månen er ikke der, den er bare der når du ser på den. Men det var vel bare for å illustrere hvordan han opplever at virkeligheten er. 

I sammenheng med kvantefysikk, nevner Voie også Eugene Wigner, som skrev om hvor utrolig det er at matematikken er så effektiv i naturvitenskapen.

• Les også: Kurt Gödel: Hvorfor logikeren trodde på livet etter døden

– Kvantemekanikk er noe av de mest ekstreme teoriene som menneskene har oppdaget, og som har forutsatt eksistensen av partikler 20 år før vitenskapen faktisk var i stand til å observere dem.

Er det mulig å reise i tid?

Boken din er science-fiction, og noen av romankarakterene reiser i tid. Du tenker likevel at det å reise i tid ikke trenger å være så fjernt fra vår virkelighet?

– I lys av Einstein sin relativitetsteori kan man logisk reise frem i tid. Hvis mennesker reiser i veldig høy hastighet, så ville tiden gått saktere for dem enn for de som fortsatt befant seg på jorden.

• Se video: C.S: Lewis og intelligent design

– Jeg er derimot skeptisk til muligheten for å reise tilbake i tid. Bestefarsparadokset sier at dersom man kunne reise tilbake i tid, kunne man ha tatt livet av sin bestefar, og da kunne man ikke eksistert.

Foto: Hermon Forlag. Fra boken Slangens brorskap, der mennesker reiser i tid.

Hvilke muligheter og utfordringer er det med kunstig intelligens?

I boken blir det brukt kunstig intelligens for å gi en støtte til leserens forestillingsevne. Likevel frykter Voie flere negative scenarioer ved bruk av kunstig intelligens (KI).

– Man har sett at KI kan degraderes. Hvis det bare blir KI-bilder som baserer seg på KI, vil kvaliteten bare bli dårligere og dårligere. Det er en utfordring.

Han ser også at KI kan være en potensiell sikkerhetstrussel.

– KI blir lett en svart boks for oss. Vi kan miste kontrollen på hvordan ting fungerer, hvordan resonnementene gjøres. KI kan foreta seg ting uten at det har vært et menneske inne i bildet. Det bør føre til at man har en offentlig debatt om hvilke begrensninger man putter på KI, og ikke bare slipper det løs.

Kan genterapi forlenge menneskers liv?

Som biolog kan Voie fortelle at genterapi allerede er anvendt med suksess på mus.

– Man har gjort enkelte eksperimenter på mus, hvor man ser at man kan gjøre de yngre. En eller gang inntrer døden, men man kan forlenge livene deres. Det er noen telomerer, noen proteiner som kan ligne på kapselen ytterst på skolissene, som beskytter DNA. Disse kan genterapi fikse hos eldre individer slik at de fremstår som yngre. 

– Jeg ser ikke bort i fra at man kan bruke genteknologi til å i alle fall forlenge menneskenes liv, det er ganske så sannsynlig. Så er det mange etiske spørsmål ved dette: Hvem skal få leve lenge? Alle kan jo ikke gjøre det, har vi plass på jorden?

Oppfølgeren til Slangens brorskap kommer snart

Voie kan avsløre at oppfølgeren kommer 20. Oktober. – Jeg går mer inn i den mørke siden ved å forbedre mennesker ved hjelp av teknologi, sier han.

Planen er at det totalt skal komme fire bøker i samme serie.

Den første boken, Slangens brorskap, er allerede ute, og kan kjøpes her.

Se video på TikTok som promo for Slangens brorskap her.

Les første sak med Øyvind Albert Voie her.