Psykiater Bjarte Sanne er ute med boken Sprukne brønner. Her kan du lese mer om hvordan filosofi har blitt populært igjen, hvordan samfunnet paradoksalt nok er både relativistisk og hypermoralistisk og hvordan postmodernisme bruker selvmotsigelser bevisst.
Filosofi har blitt populært igjen
Bjarte Sanne sin bok handler mye om filosofi. Men hvor viktig er egentlig filosofi, som mange fort forstår som noe livsfjernt?
– Jeg tror at filosofi er veldig viktig. Det interessante er at filosofi er ett av de vanskeligste fagene å komme inn på ved Universitetet i Bergen. Ett av kursene i filosofi ved Universitetet i Oslo har blitt nesten like vanskelig å komme inn på som medisin. Vi ser også i arbeidslivet at det etterspør folk med kompetanse på filosofi.
Også for kristne ser Sanne en stor verdi ved filosofien.
– Filosofi betyr jo kjærlighet til visdommen. Forstått mest mulig positivt tenker jeg at filosofi kan være enormt nyttig om en underordner tankene sine under Kristus og Bibelen. En av dem som gjør dette i stor grad er Alvin Plantinga. Han gis jo skylden for at filosofi-fakultetet i USA er det faktultetet av alle i USA med mest teister. Teistene har gjort sin inntog i filosofi, til stor frustrasjon for dem som ikke er troende.
Sanne peker på filosofer som Alvin Plantinga og andre som har fått stor innflytelse. – Plantinga har gjort en kjempejobb med å få frem problemene som ateistisk filosofi representerer. Han har gjort det sturerent å tenke teistisk.
– Vi har også hollandske filosofer som står i samme tradisjon som Francis Schaeffer stod i, det går nok i stor grad tilbake til Thomas Reid, en samtidig som David Hume, var viktig.
– Det postmoderne samfunnet er hypermoralistisk
En av filosofiene Sanne analyserer i boken sin, i tillegg til darwinisme, er postmodernisme. Postmodernisme er ofte kjent som en idé som blant annet sier at alt er relativt, at det ikke virkelig finnes rett og galt.
Sanne mener at samtidig som postmodernismens relativisme har gjennomsyret samfunnet, er samfunnet paradoksalt nok også hypermoralistisk.
– Følger man med i media om Israel, Pride og en del andre tema, vil man se at det er en utrolig sterk formening om hva som er rett og galt. Det er veldig lite aksept for at man skal tolke ting annerledes.
En slik hypermoralisme setter kraftige bånd på hva som er lov å si i samfunnet.
– Hvis kjendiser, selskaper og organisasjoner ikke vil flagge eller uttale seg om noe spesielt, så blir det ikke bare en annen mening, du blir stemplet.
Definisjonsmakten på hva som er politikk og ikke, blir viktig, ifølge Sanne.
– Ta Åge Hareide, som mente at man ikke skal flagge med pride-flagg på fotballkamp, fordi det er politikk. Fotballspiller Caroline Graham Hansen sa derimot at dette er ikke politikk, dette er helt grunnleggende.
– Problemet er at man politiserer det meste. Men når ting blir poltisert vil de som mener det ikke oppleve at det blir politisert, det er bare sånn ting er.
I et slikt klima blir det vanskelig å stå imot. – Organisasjoner og bedrifter gjør ikke annet enn å følge med, de vil jo ikke miste kunder og oppslutning.
– Moral er vår siste religion
Bjarte Sanne forstår paradokset med et relativistisk samfunn som samtidig er hypermoralistisk i sammenheng med fravær av religion. – Når alt flyter i et relativistisk samfunn, ser vi at det eneste folk klynger seg til er troen på det gode.
– Og da blir man så vanvittig engasjert for det gode. Og da går en i tog, og da må en få alle på facebook med på det man tror på. Hvis man ikke deler videre er man ikke bare likegyldig, men man er moralsk ute og kjører.
– En masse med selvmotsigelser
I boken Sprukne brønner går Sanne historisk til verks ved å se på forløperne til postmodernismen, som Kant og Hegel. Arven fra disse ble videreutviklet av blant annet mer klassiske postmodernister som Derrida og Foucalt. I dag har vi endt opp med en anvendt postmodernisme.
– I den gamle postmodernismen fantes det ikke sannheter. Men for at aktivismen skulle leve, måtte det gjøres noen grep. Da definerte de nettopp disse makstrukturene, det lå der i den gamle postmodernismen som et frø, men ble gjort eksplisitt i postmodernismen. Det er nettopp den selvmotsigelsen som viser seg i så mye postmodernisme i dag.
– Det finnes ikke sannheter, bortsett fra det postmodernister definerer som sannhet. Det er en masse slike selvmotsigelser. Igjen er det fornuftige mennesker, hvorfor innser de ikke problemet?
– Enkelte bruker selvmotsigelser bevisst
Å akseptere selvmotsigelser kan også være et strategisk grep, mener Sanne.
– Enkelte bruker selvmotsigelser bevisst. En av dem som stod bak skeiv teori bruker det helt bevisst, både fordi de ikke skal kunne ta henne, og for at folk ikke skal kunne forstå hva hun mener.
Utviklingen de siste tiårene kan virke skremmende, og Sanne mener at fremtiden i verste fall kan bli stygg og polarisert om anvendt postmodernisme får fortsatt innflytelse.
– Vi blir stadig overrasket, men vi burde ikke bli det, de tenker så annerledes.
Postmodernisme skaper ifølge Sanne også utfordringer for kommunikasjonen mellom mennesker. Når man aksepterer selvmotsigelser, og bruker det aktivt og strategisk, mangler de grunnleggende antakelsene som gjør kommunikasjon mellom to parter mulig.
– Postmodernismen skaper kjempeproblemer i kommunikasjonen. Det er noe av grunnen til at jeg har vært opptatt av å fremme det. Tankene kommer fra et sted. Og det har vært interessant å spore tilbake hvor disse tankene kommer fra.
Tanker som smitter
Som en lege som har brukt mye tid på tankesystemer synes Sanne at en smitteanalogi er nyttig.
– Francis Schaeffer var opptatt av at du tenker deg ikke til et tankesystem, du blir smittet av det. Mange har ikke noe særlig filsofisk fundament. De vil ha sterke meninger, men har ikke et sterkt grunnlag for det de tenker.
Nettopp derfor blir det viktig å forhindre smitte ved å ha et godt fundament.
Sanne ser på det kristne verdensbildet som et godt grunnlag for å kunne bruke fornuften til å tenke klart og unngå smitte av dårlige tanker.
– Kristne kan begrunne bruken av fornuft
– Vi kan begrunne at mennesket har fornuft som kan gi pålitelig kunnskap. Vi er også preget av syndefallet, men Gud har skapt oss som fornuftsvesener. Vi reflekterer Guds fornuft. Skaperverket reflekterer også Guds orden og fornuft. Det er altså samsvar mellom menneskets tanker og miljøet man omgir seg med. Derfor er det veldig lett for kristne å hevde at vi som er skapt i Guds bilde kan finne kunnskap om den verden som Gud har skapt.
Se video: John Lennox: – Hvorfor jeg tror på Gud
Selv om han er usikker på om det blir flere bøker, har Bjarte Sanne ingen planer om å slutte å jobbe med tanker.
– Jeg har lyst til å formidle og skrive. Jeg har lyst til å skrive om Nietzsche, fordi han er en viktig tenker å forholde seg til å våre dager.
Dette var siste sak basert på Bjarte Sanne sin bok, Sprukne brønner. Darwinisme og postmodernisme i et bibelsk perspektiv. Du kan lese første sak om den kristne tros relevans her, og andre sak om darwinisme og evolusjonsteorien her.
Boken kan kjøpes her.