Flere hevder at religion er en krykke for hjelpeløse mennesker. Men kan dette være enda en myte om religion? Påstanden er gjerne at fattige land er mer religiøse fordi de er mindre utviklet og utdannet og/eller fordi de er mer desperate. En ny, global undersøkelse kan kaste nytt lys på påstandene.
Lesetid: 6 minutt.
Også publisert på Verdinytt.
Hva en ny, omfattende undersøkelse viser om utbredelsen av religion
I en ny undersøkelse fra august i år publiserte Pew Research data om hvor i verden folk er mest religiøse. Mennesker i rundt 100 land ble spurt om hvor viktig religion var i livene deres.
Områdene som er mest religiøse, er i Afrika, sør for Sahara. Der sier normalt minst 90 % av befolkningen at religon er viktig for dem.
Europa er det kontinentet der religion blir regnet som minst viktig, der mange land hadde mindre enn 10 % som sa at religion var viktig for dem. Øst-asiatiske land, som Japan og Sør-Korea, scoret også lavt på religiøsitet sammenlignet med resten av verden.
Spørreundersøkelser er som kjent sårbare for hvordan spørsmål blir stilt. I globale undersøkelser som dette kan også kulturforskjeller være viktige. Noen kan for eksempel svare at religion ikke er så viktig i livene deres, men samtidig synes at en viss måte å leve på er svært viktig, og denne måten å leve på kan i stor grad være religiøst begrunnet.
Hvorfor “Folk tror på Gud fordi de er fattige” fort blir en myte
Likevel avslører undersøkelsene myten om at folk bare tror på Gud fordi de er fattig og trenger trøst. Norge er i følge undersøkelsen dobbel så religiøs som våre naboland, Sverige, Danmark og Finland. Norge er ikke fattigere enn disse landene, tvert imot. Påstanden kan derfor ikke forklare religiøsiteten i Norge.
Korrelasjon er som kjent ikke kausalitet. At mer religiøse land ofte også er mer fattige, sier ikke automatisk noe om sammenhengen mellom religiøsitet og fattigdom, om det i det hele tatt er en sammenheng. Ifølge The Economist ser religiøs tro ut til å redusere fattigdom.
Ofte er det de som ser på seg selv som profeter for fornuften som sprer myter om religion. Mytene appellerer fordi de gjør en komplisert verden tilsynelatende enklere. Men nettopp her ligger fallgruven: Enkle forklaringer får fotfeste fordi de gjør det kompliserte enkelt, men de blir ikke mer rett av den grunn. Slike enkle forklaringer mangler avgjørende nyanser.
Hvorfor vi tror det vi tror er komplisert for oss mennesker å forstå, men én viktig faktor i er forholdet til ens foreldre, og spesielt forholdet til ens far, og hans livssyn.
Store mengder forskning peker også i retning av at stabile familier er avgjørende for et lands økonomi, samt barns fremtidsutsikter. Religion (og spesielt kristen tro) oppmuntrer sterkt til stabile familie-relasjoner ved å gjøre trofast monogami til norm.
Når sex og samliv blir knyttet til ekteskapet, og når skilsmisse blir sett på som en uting, øker også sjansen for at barna vokser opp med sine biologiske foreldre. Og vokser barn opp med sine biologiske foreldre, har de også betydelig bedre sjanser i livet, sosialt, emosjonelt og økonomisk.
Se blant annet The Two-Parent Privilege av MIT-økonom Melissa S. Kearney og Get Married av University og Pennsylvania-sosiolog Brad Wilcox, for omfattende dokumentasjon på slike sammenhenger.
Hva er sant i myten om fattige og religion?
Myter har som regel noe sant ved seg. Ut fra kristen tro gir det for eksempel god mening at fattige og lidende spesielt tenderer til å tro på Gud (1. Kor 1:26-31). Kristen tro handler blant annet om å erkjenne ens egne mangler, svakheter og feil, og ens avhengighet av Gud.
Har man alt, kan man bli lurt til å tro at man ikke trenger Gud, eller er “for opplyst” til å tro. Mange ender opp med å bare tro at det synlige er ekte, selv om de også må erkjenne at de tror på en rekke usynlige og vitenskapelig sett ubevisbare ting, som kjærlighet, moral og mening.
Flere myter om religion avslørt
Det finnes flere myter rundt religion og troen på Gud. Noen tenker for eksempel at vitenskapsfolk stort sett ikke tror på Gud, mens forskning viser at over halvparten av vitenskapsfolk tror på Gud eller en høyere makt.
Enkelte tror også at religion hele tiden har stått i veien for vitenskap, mens historien viser at troen på Gud eller en høyere makt har preget og inspirerte nesten alle vitenskapsfolk da moderne vitenskap fikk sitt gjennombrudd. I tillegg ble moderne vitenskap bygd på jødekristne antakelser, som var avgjørende for å kunne bedrive vitenskap.
Dagens landskap er også betydelig mer komplisert enn hva mange tenker. En del ganger sier til og med mennesker som identifiserer seg som ateister og agnostikere at de tror på Gud. Mennesker som forlater den kristne troen tror nesten alltid fortsatt på Gud. Kan det være at de ofte bare har forlatt et kirkesamfunn eller en type “kristen-kultur”?
En annen myte er myten om at verden blir mindre og mindre religiøs. Dette er en slags sekulær, utopisk drøm om progresjon som verken stemmer med virkeligheten slik den er nå, eller troverdige prognoser for fremtiden.
Men verden blir mer religiøs, og den utviklingen ser ikke ut til å stoppe. Som Justin Brierly har dokumentert i sin omfattende podcast-serie, The Surprising Rebirth of Belief in God, har nyateisme vært på tilbakegang de siste årene, og mange er blitt mer åpne for tro på Gud.
Vitenskap og filosofi har begynt å peke på Gud igjen
De siste tiårene har også sett en sterk fremvekst av vitenskapelige argumenter for intelligent design, eksemplifisert gjennom blant annet vitenskapsfilosof og geofysiker Stephen C. Meyer sin bestselger, The God Hypothesis. Three Scientific Discoveries That Reveal the Mind Behind the Universe.
Meyer viser hvordan hvordan oppdagelser som at universet har en begynnelse, at universet er finjustert for liv og at liv består av komplekst og ordnet DNA peker i retning av Gud.
I tillegg har en rekke kristne filosofer bidratt til å gjøre teisme rasjonelt mer troverdig, i en så stor grad at flere nå snakker om en renessanse innen kristen filosofi.
Den sekulære filosofen Quentin Smith klager over “desekulariseringen av akademia som har utviklet seg i filosofi-avdelinger siden 1960-tallet. (…). Innen filosofi ble det nesten over natten ‘akademisk respektabelt’ å argumentere for teisme, noe som har gjort filosofi et favorisert valg for de mest intelligente og talentfulle teistene som kommer inn i akademia i dag.” (Se The Blackwell Companion to Natural Theology av J.P. Moreland og William Lane Craig, side 11).
Det er lite som tyder på at folk tror på Gud bare fordi de er fattige eller lavt utdannede. Troen på Gud blir understøttet av vitenskap og filosofi, og mange opplever at det gir mening å tro, uavhengig av kultur, økonomi og livssituasjon.