Ukvalifiserte autoriteter – Kan vi stole på dem?

Forskere er kun autoriteter på sitt fagfelt, på andre fagfelt er de ukvalifiserte autoriteter.

Har vi spesielt god grunn til å tro på noe fordi en forsker sier det? Eller kan forskere være ukvalifiserte autoriteter på mange områder?

Av Keith Hess, førsteamanuensis i filosofi og apologetikk

Noen ganger sier svært intelligente og innflytelsesrike forskere virkelig dumme ting. Stephen Hawking erklærte at filosofien er død1 (samtidig som han drev med vitenskapsfilosofi2), Neil deGrasse Tyson twitret at folk i middelalderen trodde at jorden var flat3 , og Richard Dawkins … ja, Richard Dawkins skrev The God Delusion.4

I alle disse tilfellene har en ekspert på ett område uttalt seg om et annet område. Dette er ikke nødvendigvis dårlig, men det er risikabelt. Dette er fordi ekspertise på ett område ikke er ensbetydende med ekspertise på et annet. Som fysikeren Richard Feynman sa: «En forsker som ser på ikke-vitenskapelige problemer, er like dum som alle andre.»5

Misforstått tillit til ukvalifiserte autoriteter

Feilen med misforstått tillit ligger ikke hos disse forskerne. Feilen ligger derimot hos folk som påberoper seg deres autoritet for å rettferdiggjøre sannheten i sine ikke-vitenskapelige påstander. Denne feilslutningen – å påberope seg en ukvalifisert autoritet – oppstår hver gang noen siterer en person som ikke er en autoritet på området som påstanden gjelder, som bevis for en påstand.

Hvis en ateist begrunner sin påstand om at argumenter for Guds eksistens er dårlige ved å henvise til The God Delusion, har han begått denne feilslutningen. Appellen til Dawkins er feilaktig fordi Dawkins er «like dum som alle andre» når det gjelder filosofi eller religionsfilosofi.

Vi har ikke større grunn til å tro at hans påstand om Guds eksistens (eller ikke-eksistens) er sann, enn vi har til å tro at andres påstander er sanne. Det er ikke rasjonelt å appellere til Dawkins’ autoritet innen biologi som bevis for at hans påstander om den metafysiske virkeligheten er sanne.

Kristne kan også begå denne feilen. Når en pastor uttaler seg om økonomi eller politikk og menigheten godtar påstandene bare fordi han er pastor, har de begått denne feilslutningen. Med mindre en pastor har kunnskaper om økonomi, er han kanskje ikke mer kvalifisert til å snakke om det enn de andre i kirkebenken.

Når kan vi stole på autoriteter?

Vi kan samtidig ha god grunn til å vite mange forskjellige ting basert på autoritet. Hvorfor tror du for eksempel at jorden dreier seg rundt solen? Det er sannsynligvis fordi du har lært det. Med mindre vi vil si at vi ikke kan vite om jorden kretser rundt solen før vi selv har bevist det, kan vi med rette henvise til andre som har bevist det.

Et annet eksempel er at all tro basert på vitnesbyrd er tro basert på autoritet. Når vi tror på noe på grunnlag av en annens vitnesbyrd, stoler vi på ordet til personen som vitner om sin erfaring.

Han eller hun er en autoritet på området nettopp fordi det er han eller hun som har opplevd det. Det er altså ikke nødvendigvis feil å bruke en persons beretning om en hendelse som bevis på at hendelsen har funnet sted.

Folk gjør feil når de begrunner en påstand ved å henvise til ukvalifiserte autoriteter. Men det finnes også en annen feil i motsatt retning. Denne feilen oppstår når vi avviser en påstand utelukkende fordi vedkommende ikke er en autoritet. Faren min er rørlegger. Hvis han kommer med en påstand om fysikk, bør jeg ikke bare avvise påstanden fordi han ikke er fysiker. Jeg bør heller verifisere den.

Kort oppsummert: Kan vi stole på ukvalifiserte autoriteter?

Det at noen er ekspert på ett område, betyr ikke at de er eksperter på alt. Når eksperter uttaler seg utenfor sitt fagområde, er de ukvalifiserte autoriteter. Vi bør da undersøke påstandene deres i stedet for å godta eller avvise dem uten videre.

Ofte kan vi ha rett til å tro på noe som er basert på autoritet. Til syvende og sist er det ikke noens utsagn som er sannheten, men sakens fakta.

Om forfatteren

Keith Hess er førsteamanuensis i filosofi og apologetikk ved Oklahoma Baptist University. Han er lidenskapelig opptatt av å veilede kristne i tankelivet.

Denne teksten ble først publisert på Salvo Mag, og er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen i Salvo Mag.

Fotnoter

  1. Stephen Hawking, The Grand Design, 5. ↩︎
  2. Paul Thagard, «Is Philosophy Dead?». Psychology Today (24. november 2010). ↩︎
  3. Tim O’Neill, «The Great Myths 1: The Medieval Flat Earth», History for Atheists (1. juni 2016). ↩︎
  4. For en kritisk gjennomgang av The God Delusion, se Alvin Plantinga, «The Dawkins Confusion», Books & Culture (mars/april 2007). ↩︎
  5. Richard Feynman, «The Value of Science», en offentlig tale holdt ved Caltech i november 1995. ↩︎