Er det bare vitenskap som kan gi oss kunnskap?

Er det bare vitenskap som kan gi oss kunnskap? Er vitenskap alltid sikkert mens alt annet alltid er usikkert?

“Jeg tror bare på det vitenskapen sier!”

“Jeg tror bare på det som er bevist!”

Har du noen gang hørt slike ting bli sagt? Det kan høres intelligent ut. Vi ønsker jo ikke å være noen som følger overtro eller er uvitenskapelige. Men stemmer slike utsagn? Er det bare vitenskap som kan gi oss sann kunnskap?

Her kommer to grunner til at det finnes andre kilder til kunnskap enn bare vitenskap.

1. Vi tror allerede på ting som vitenskapen ikke sier oss

Hvordan vet du at rasisme, voldtekt, drap og løgn er galt? Fordi vitenskapen sa det til deg? Nei, selv ikke viktige moralske sannheter er noe vitenskap kan bevise. Dette er noe vi vet er sant.

Ut fra et kristent verdensbilde gir det mening at alle mennesker vet slike grunnleggende moralske sannheter. Det er fordi vi er skapt i Guds bilde. Paulus sier i Romerne 2,14-15 at loven er skrevet i våre hjerter.

Er vi skapt i Guds bilde gir det mening at vi har en samvittighet, en følelse av rett og galt.

Noen hevder at vitenskapen har vist oss at vi bare er et resultat av en utvikling, og at ingen Gud står bak. Da blir det også nærliggende å tro at det vi kaller rett og galt bare er noe vi har kommet frem til fordi det er nyttig for vår arts overlevelse.

Er vi skapt i Guds bilde gir det mening at vi har en samvittighet, en følelse av rett og galt. Rett og galt blir da ikke bare et spørsmål om hva som er nyttig. Holocaust var fullstendig galt, uavhengig av hvor “nyttig” det kunne ha vært for nazistene. Kristen tro gir oss altså bedre grunner til å tro at det finnes moralske sannheter enn at de bare er nyttige for oss.

Når vi intuitivt vet at noe faktisk er rett og at noe faktisk er galt, viser dette oss også at det må finnes viktige sannheter som vitenskapen ikke kan gi oss. Det finnes kunnskap vi kan tilegne oss utenom vitenskapen, og denne muligheten peker videre på en lovgiver.

2. Det er selvmotsigende å si at bare vitenskap kan gi oss kunnskap

Hvis vi sier noe som motsier seg selv må det vi sier være feil. Påstanden om at bare vitenskap kan gi oss kunnskap er en slik selvmotsigelse. Hvorfor? Fordi påstanden i seg selv ikke er vitenskapelig, samtidig som den hevder at bare vitenskap kan gi oss kunnskap.

Det er ikke mulig å bevise vitenskapelig at bare vitenskap kan gi oss kunnskap.

Det er ikke mulig å bevise vitenskapelig at bare vitenskap kan gi oss kunnskap. Dette er heller en filosofisk påstand. Vi kan kalle påstanden for scientisme. Blant filosofer og andre som prøver å tenke grundig over slike ideer er det i økende grad en enighet om at scientisme gir dårlig mening.

Sier man at det er mulig å finne kunnskap både ved vitenskap og på andre måter, unngår man å motsi seg selv.

Spørsmål om vitenskap åpner døren for Gud

Møter du andre som antyder at du er overtroisk bare fordi du tror det finnes mer enn bare det vitenskapen kan bevise, er det mulig å peke på at en slik på stand egentlig er urimelig og ikke-vitenskapelig.

Kanskje er ikke det store spørsmålet for livets store spørsmål om vitenskapen har bevist det, men om noe gir helhetlig mening?

Vitenskapen kan ikke besvare de store spørsmålene selv små barn stiller, som “Hva er meningen med livet?”, “Hvorfor er vi her?”, “Finnes Gud?” og “Hva er rett og galt?”.

Hvilken fortelling kan forklare virkeligheten vi lever i?

Når vi tenker på det som betyr mest i livet, hvilken fortelling kan da best forklare virkeligheten for oss? Jeg tror at den kristne fortellingen om virkeligheten blir bekreftet av alt vi observerer og allerede holder for å være sant.

En kristen virkelighetsforståelse gir mulighet for større harmoni med vår virkelighetsforståelse. Verden er ikke bare kaos. Virkeligheten har et design og dermed også en hensikt.

Vi vet ikke alt, og trenger heller ikke vite alt, men vi kan vite det vi trenger å vite. Ved å studere virkeligheten i lys av den kristne fortellingen kan vi se at livet dypest sett gir mening.

———————————————————

Teksten ble opprinnelig publisert på itro.no og er skrevet av Asbjørn Berland.