Få har hørt om den kambriske eksplosjonen, men dette var hva Charles Darwin selv erkjente at hans teori ikke kunne forklare. Her kan du lese et intervju med forfatteren bak den bestselgende boken, Darwin’s Doubt. The Explosive Case for Animal Life and the Case for Intelligent Design, om hvorfor den kambriske eksplosjonen er et enda større problem for darwinisme i dag.
Lesetid: 4 minutter
Av Casey Luskin
Hva Charles Darwin ikke kunne forklare
Da Darwin skrev Om artenes opprinnelse, hva var det viktigste beviset han ikke kunne forklare?
Darwin var opptatt av den plutselige forekomsten av store dyregrupper i et bestemt geologisk lag. På den tiden ble det kalt silurperioden, men senere ble det omdøpt til kambrium.
- Les mer om boken Darwin’s Doubt
Darwin erkjente at dette ikke var noe teorien hans kunne forklare på en tilfredsstillende måte. Han erkjente denne tvilen i Om artenes opprinnelse, og han sa at det var et «gyldig argument mot de synspunktene som her er underholdt».
Her er mysteriet: Hvorfor dukket de kambriske dyrene opp så plutselig, hvis livets historie faktisk best representeres av et langsomt, gradvis utviklende, forgrenet tre, og hvis hovedårsaken til endringene som treet viser, er naturlig seleksjon som virker på tilfeldige variasjoner?
- Se kort video om den kambriske eksplosjonen her.
Hvordan bygger man et dyr?
Hvordan bygger boken din på dette problematiske bevismaterialet?
Boken forteller historien om Darwins tvil og hva det har blitt av den.
Ikke bare er det problemet med de manglende prekambriske forfedrene som forventes ut fra Darwins teori, men det er også spørsmålet om årsak eller mekanisme – det vil si, hvordan bygger man et nytt dyr?
Darwin forsto at hans mekanisme med naturlig seleksjon som virker på tilfeldige variasjoner, må virke svært langsomt og gradvis, men det han så i fossilene, og som har blitt dokumentert av senere funn, er den plutselige opptredenen av et stort antall nye dyregrupper – mange av dem i nye dyregrupper – mange fyla, subfyla og klasser av dyr.
Hvorfor er den kambriske eksplosjonen så viktig?
Hvis vi et øyeblikk kan ta et skritt tilbake fra evolusjonære betraktninger, hvorfor er den kambriske eksplosjonen en så viktig hendelse?
Den kambriske eksplosjonen er viktig, uavhengig av hvilken opprinnelsesteori man har, fordi det er stedet der de fleste av de store kroppsplanene til dyr først dukker opp i fossilene.
Vi gjorde en veldig nøye opptelling i forbindelse med boken og fant ut at det totalt har eksistert omtrent 36 fyla i løpet av livets historie. Av disse er 26 representert et eller annet sted i fossilene. Og av disse 26 kommer hele 20 av dem først til syne i kambrium.
Og dette skjer innenfor et ganske smalt bergartsfelt som går bare fem til seks millioner år tilbake i tid. I geologisk historie er det et øyeblikk.
Hvorfor er informasjon så viktig?
Så langt har vi snakket mye om fossiler. Hvorfor fokuserer boken din også på informasjon?
Det er egentlig to mysterier knyttet til kambrium. Det første er mysteriet med de manglende fossile forfedrene til dyrene. De prekambriske lagene dokumenterer ikke eksistensen av de stamformene – overgangsformene – som man kunne forvente ut fra et darwinistisk bilde av livets historie.
Men det er et annet mysterium. Det handler om spørsmålet om hvorvidt naturlig seleksjon og tilfeldig mutasjon kunne bygge opp disse dyreformene, og om de kunne gjøre det raskt nok til å forklare mønsteret i fossilene.
Dette mysteriet ble mye mer akutt i andre halvdel av 1900-tallet, etter hvert som vi lærte mer og mer om hva som skal til for å bygge opp et dyr.
Den kambriske perioden er preget av en eksplosjon av nye kroppsplaner. Dette innebærer nye celletyper og nye måter å organisere celletyper i vev, vev i organer og organer og vev i kroppsplaner.
Dette ville kreve mange nye gener og proteiner for å betjene alle de nye celletypene som er nødvendige for å bygge opp de nye dyreformene. Vi vet nå at for å bygge et nytt dyr trenger man mye ny informasjon.
Intervjuet ble opprinnelig publisert i Salvo Mag, og er for første gang publisert på norsk med tillatelse. Dette er del 1 av intervjuet. Les del 2 her!