Casey Luskin er både forsker og jurist, og en sentral skikkelse i den moderne Intelligent Design-bevegelsen. I dette intervjuet forteller han hvordan studier i evolusjonsbiologi – paradoksalt nok – ble starten på hans engasjement for designargumentet.
Av Terrell Clemmons
Fra evolusjonsstudier til større spørsmål
Du studerte evolusjon inngående ved et statlig universitet. Hvordan ble du tilhenger av intelligent design?
Som student ved University of California, San Diego (UCSD) tok jeg mange kurs i evolusjon. Jeg ønsket oppriktig å forstå det evolusjonære synspunktet. Vi lærte om cellens enorme kompleksitet og den fantastiske mangfoldigheten av levende organismer.
Likevel fikk vi aldri tilstrekkelige eller klare evolusjonære forklaringer på hvordan disse komplekse biologiske egenskapene faktisk hadde oppstått. Jeg satt ofte og tenkte: Ja, de kan vise meg bilder av virveldyrs lemmer, eller peke på denne og den likheten – men hvordan utvikler slike strukturer seg egentlig? Det spørsmålet ble aldri tatt opp.
- Les artikkel av Casey Luskin: Er det bare 1 % forskjell på mennesker og sjimpanser?
Darwin’s Black Box og irredusibel kompleksitet
I mitt ferske studenthode forsøkte jeg å arbeide meg gjennom disse problemene. Jeg hadde mange sene samtaler på studenthjemmet med venner med vidt ulike bakgrunner og verdenssyn. Mot slutten av første studieår foreslo en av dem at jeg skulle lese Darwin’s Black Box av Michael Behe, som nylig hadde kommet ut.
Jeg opplevde at Behe satte ord på akkurat de spørsmålene jeg selv strevde med å formulere.
Med begrepet irreduksibel kompleksitet identifiserte han det han mente var kjernen i problemet med darwinistisk evolusjon: Mange biologiske systemer krever flere samvirkende deler for å fungere. Men hvordan kan slike systemer oppstå trinn for trinn dersom selv én manglende del gjør dem ikke-funksjonelle? Behes svar var klart: Det kan de ikke.
En debatt jeg aldri møtte i undervisningen
Etter hvert som studietiden gikk, leste jeg stadig flere bøker og artikler om Intelligent Design. Jeg oppdaget at det pågikk en reell og fascinerende debatt mellom ID og mainstream evolusjonsbiologi. ID-litteraturen tok motargumentene på alvor og viste god kjennskap til hva den andre «leiren» hevdet.
Det samme kunne jeg ikke si om undervisningen jeg fikk. Kursene mine presenterte utelukkende det pro-evolusjonære perspektivet og ignorerte i stor grad hele debatten om intelligent design.
- Les artikkel av Casey Luskin: Har vi utviklet oss fra apelignende skapninger?
Seminaret som endret alt
Mot slutten av tredje studieår ble det imidlertid tilbudt et lite seminar om evolusjon og ID, undervist av en kristen professor ved UCSDs medisinske fakultet. Jeg grep sjansen til å ta et kurs som endelig tok denne debatten på alvor.
Seminaret inviterte også den tidlige og innflytelsesrike ID-tenkeren Phillip Johnson til å holde foredrag på campus. Det møtte stor oppslutning, og jeg begynte å organisere diskusjonsgrupper etter forelesningen for dem som ønsket å snakke videre. Det var tydelig at mange delte min opplevelse: et sterkt engasjement for opprinnelsesspørsmål, men mangel på arenaer for å diskutere dem åpent.
IDEA Club og veien videre
Diskusjonsgruppene våre tiltrakk seg studenter på alle nivåer – og til og med enkelte fakultetsmedlemmer. Verdenssynene spente vidt: ateister, muslimer, kristne, hinduer og jøder. Stemningen var åpen og engasjert, og etter hvert startet vi en studentklubb: Intelligent Design and Evolution Awareness (IDEA Club).
Klubben fikk raskt en nettside med flere artikler om ID. Dette var i Googles tidlige dager, og på et tidspunkt var vi øverste treff på søk etter «Intelligent Design». Mens jeg arbeidet med mastergraden, ble jeg intervjuet av en journalist fra The New York Times, og IDEA Club ble omtalt i en forsideartikkel en søndag. Henvendelser begynte å komme fra hele landet, og sammen med andre startet jeg IDEA Center for å hjelpe studenter med å etablere lignende klubber. Jeg tok et friår for å få organisasjonen i gang og drev den i tre år parallelt med jusstudiene.
Fra jus til Discovery Institute
Etter jusstudiene var planen min å praktisere miljørett, men Discovery Institute kontaktet meg og sa i grunn
«Casey, vi trenger en ung advokat som kan jobbe lange dager for lav lønn og reise rundt i landet for å snakke med lærere og skolestyremedlemmer om hvordan man kan undervise i evolusjon objektivt uten å havne i juridiske problemer.»
På den tiden var jeg ung, singel og på jakt etter en jobb. Dessuten hørtes dette morsomt ut! Så jeg flyttet til Seattle, og her er jeg 20 år senere, fortsatt involvert i Discovery Institute og ID.
Dette intervjuet er første del av et intervju først publisert på Salvo Mag og er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen.
Les andre del av intervjuet her.