Hva er galt med ateisme?

Hva er galt med ateisme? Se den korte videoen fra Stephen C. Meyer under. Du kan også lese den norske oversettelsen av hva Meyer sier, under videoen.

Hva er galt med ateisme?

I et intervju nylig, mens jeg presenterte noen vitenskapelige funn som kan tyde på Guds eksistens, begynte en kameraoperatør, en ung kvinne som jeg kaller Maria, å gråte synlig. Senere fortalte hun meg årsaken til tårene.

Som mange andre unge mennesker trodde Maria på Gud da hun begynte på college. Men der møtte hun gjentatte ganger professorer som insisterte på at Gud var en myte basert på «vitenskapen».

Like lite virkelig som julenissen.

Maria følte seg ikke rustet til å utfordre professorene. Til slutt forlot hun universitetet med en nagende tvil på troen sin og lurte på om livet, inkludert hennes eget liv, kanskje ikke var noe annet enn en kosmisk tilfeldighet.

Mange unge deler Marias tvil.

Mange akademikere forfekter ateisme

Sterke stemmer i akademia forteller oss at vitenskapen gjør troen på Gud – og menneskets betydning – uholdbar. Richard Dawkins, den berømte ateisten fra Oxford, har for eksempel hevdet at «universet vi observerer, har akkurat de egenskapene vi burde forvente hvis det i bunn og grunn ikke finnes noe design, ingen hensikt … bare blind, nådeløs likegyldighet.»

Men er vi et produkt av en slik likegyldighet – altså rent materialistiske prosesser som «ikke hadde oss i tankene», som en annen vitenskapelig ateist har uttrykt det? Har universet de egenskapene vi burde forvente hvis denne virkelighetsoppfatningen om at «alt som finnes er materie» er riktig?

Hva er galt med ateisme? Tre vitenskapelige problemer for ateisme

Kanskje ikke. Tre store vitenskapelige oppdagelser motsier de vitenskapelige ateistenes forventninger og peker i stedet i en utpreget gudsvennlig retning.

Universets begynnelse

For det første Big Bang. Oppdagelser innen astronomiske observasjoner og utviklingen innen teoretisk fysikk har avslørt at universet hadde en begynnelse. Dette er stikk i strid med forventningene til vitenskapelige materialister, som lenge fremstilte universet som evig og selveksisterende og derfor ikke hadde behov for en ytre skaper.

Bevisene for en begynnelse har i stedet bekreftet teologenes forventninger. Nobelprisvinner Arno Penzias var med på å gjøre en viktig oppdagelse som viste at det fantes en kosmisk begynnelse. Han bemerket senere:

«De beste dataene vi har, er nøyaktig det jeg ville ha forutsett hvis jeg ikke hadde hatt noe annet å gå på enn de fem første Mosebøkene. … og Bibelen som helhet.»

Og han er ikke alene. Kosmologiske bevis har fått andre fremtredende forskere – deriblant den tidligere MIT-fysikeren Gerald Schroeder og den store Caltech-astronomen Allan Sandage – til å hevde at en transcendent skaper hinsides tid og rom er den beste forklaringen på opprinnelsen til vårt begrensede univers.

Universets finjustering

For det andre finjustering. Vi lever i det den australske fysikeren Luke Barnes kaller et ekstremt «heldig univers», der grunnleggende lover og fysiske parametere på en eller annen måte har blitt «finjustert» med akkurat de rette styrkene og verdiene for å gjøre liv mulig.

Universets finjustering

De utrolige oddsen mot at dette skulle skje ved en tilfeldighet har fått selv agnostiske og ateistiske fysikere til å undre seg. Som den britiske fysikeren Paul Davies har utbrutt: «Inntrykket av design er overveldende.»

Den ateistiske fysikeren George Greenstein uttrykker en lignende kognitiv dissonans: «Tanken om at det må være en eller annen overnaturlig … instans involvert …».

Livets kompleksitet

For det tredje: livets kompleksitet. Molekylærbiologien har avdekket at det i levende celler finnes en utsøkt verden av informasjonell nanoteknologi – digital kode i DNA og RNA, små, intrikat konstruerte molekylære maskiner, et komplekst system for lagring, overføring og prosessering av informasjon som ligner, men langt overgår, vår mest avanserte digitale høyteknologi.

Ikke det man forventer å se som et resultat av blinde materialistiske prosesser.

Dawkins selv kan ha innrømmet dette da han nylig innrømmet at han ble «slått sidelengs av forundring over det miniatyriserte databehandlingsmaskineriet i den levende cellen».

Så hva skal vi tro om alt dette?

De vitenskapelige ateistene har på sin side konstruert stadig mer innviklede og fantasifulle teorier. De foreslår utenomjordiske designere for å forklare livets kode, flere parallelle universer for å forklare finjusteringen, og de har utviklet avanserte matematiske ligninger i et forsøk på å bruke fysikken til å vise hvordan universet kan ha oppstått fra ingenting fysisk.

Men hva om de vitenskapelige ateistene bare tar feil? Hva om universet har akkurat de egenskapene vi burde forvente hvis det står en intelligent og målrettet Skaper bak det hele?

I boken Return of the God Hypothesis argumenterer jeg for at universet har nettopp slike egenskaper.

Og det reiser en håpefull mulighet – at vi ikke er et produkt av «blind, nådeløs likegyldighet», men at vi i stedet er skapt med vilje – at vi er tiltenkt.

Den britiske historikeren Paul Johnson har hevdet at «Guds eksistens eller ikke-eksistens er det viktigste spørsmålet vi mennesker noensinne kan stille».

Gitt de vitenskapelige bevisene vi nå har, kan det være på tide å vurdere – eller revurdere – dette spørsmålet.

Jeg er Stephen Meyer, vitenskapsfilosof ved Discovery Institute, for Prager University.

Hva er galt med ateisme?

Ateister kan fremstille ateisme som en slags nøytral «default-posisjon». Men ateisme er ikke nøytralt. Og det er mye som er galt med ateisme. Stephen C. Meyer forklarer over tre vitenskapelige problemer med ateisme som ateisme ikke kan forklare: Livets begynnelse, universets finjustering og livets kompleksitet.

Disse tre fenomenene kan bedre forklares med referanse til intelligent design enn til tilfeldige prosesser. Og intelligent design kan forstås best teistisk, med en Gud som står bak.

I tillegg til disse tre vitenskapelige problemene, har ateisme problem med å forklare hvorfor vi skal kunne stole på at tankene våre kan hjelpe oss til sannhet. Ateisme har også utfordring med å forklare hvorfor matematikk er så nyttig. Det er også vanskelig for ateister å forklare hvorfor det skulle gi mening at denne verden inneholder så mye ikke-oppfylt potensiale.

Det finnes også mye annet som er galt med ateisme, som er mer av filosofisk karakter. For eksempel kan ateisme vanskelig forklare godt meningen med livet, eller hvorfor det skulle finnes objektiv moral uten en lovgiver.