Har du hørt noen sier at de bare tror på det som er bevist? Hva svarer man da? Filosofen Peter S. Williams er forfatter av en bok om naturlig teologi, og i dette intervjuet forteller han både hva han ville svart på spørsmålet, og hvorfor det er problematisk om vitenskap utelukker visse mulige forklaringer. Du kan lese tidligere intervju med Peter her og her.
– Jeg tror bare på det som er bevist!
Hvis en ateist kommer til deg og sier at han bare tror på det vitenskapen har bevist, hva ville du sagt da?
Jeg ville kanskje sagt, med en lett humring: «Nei, det gjør du ikke!» Den som sier at han «bare tror på det vitenskapen har bevist», har utvilsomt mange oppfatninger som vitenskapen ikke har bevist, inkludert mange oppfatninger som vitenskapen umulig kan bevise.
Dette dreier seg om definisjonen av «vitenskap» og definisjonen av «bevis» i vår talers påstand, men vitenskap, slik den generelt defineres i vår vestlige kultur, legger til grunn en rekke filosofiske antakelser som det ikke engang er vitenskapens oppgave å ta stilling til, enn si å bevise.
Peter nevner flere eksempler på sannheter vitenskapen umulig kan bevise.
Vitenskapen etablerer ikke logiske, matematiske, moralske, estetiske eller metafysiske sannheter, men forskere verken kan eller vil drive med vitenskap uten å ha oppfatninger om slike ting.
- Les også: Bestemmer forskning hva vi kan vite?
Hva er metodologisk naturalisme?
Hva er metodologisk naturalisme, og hvorfor er det problematisk i vitenskap?
Den franske filosofen Auguste Compt (1798-1857) insisterte på at «vitenskapen» ikke kunne henvise til guddommelig handling for å forklare hendelser eller fenomener. Senere tenkere har noen ganger utvidet Compts regel til å utelukke enhver form for intelligens som kan mistenkes for å være irreduserbart mental snarere enn «naturlig» (det vil si tenkelig i metafysisk naturalistiske eller materialistiske termer) fra vitenskapen.
Derfor hevder det amerikanske vitenskapsakademiet at «Vitenskapens utsagn må kun påberope seg naturlige ting og prosesser.»[i] Denne ‘metodologisk naturalistiske’ vitenskapsoppfatningen er fortsatt utbredt blant forskere, selv om den er kontroversiell blant vitenskapsfilosofer.[ii]
Metodologisk naturalisme begrenser vitenskap
For å forklare problemene med metodologisk naturalisme viser Williams til den ateistiske vitenskapsfilosofen Bradley Monton:
«Hvis vitenskapen virkelig er permanent forpliktet til metodologisk naturalisme, følger det at vitenskapens mål ikke er å generere sanne teorier. I stedet ville målet … være noe sånt som: å generere de beste teoriene som kan formuleres med den begrensningen at teoriene er naturalistiske … vitenskapen har det bedre uten å være bundet av metodologisk naturalisme …»[iii].
Flere vitenskapelige disipliner snakker om intelligens
Williams forteller videre om ulike vitenskapelige disipliner som allerede tar i bruk intelligens som beste forklaring.
Å slutte seg til «intelligens» som den beste forklaringen på empiriske data innen arkeologi, kryptografi, kriminalteknikk eller jakten på utenomjordisk intelligens er akseptert som en vitenskapelig prosedyre, selv om en filosof kan hevde – kanskje med rette – at den aktuelle intelligensen best kan forstås ut fra substansdualismen.
Fysikk og biologi bør også kunne snakke om intelligens
Derfor bør også andre vitenskapelige disipliner, som biologi og fysikk, være åpne for intelligens som mulig forklaring på fenomener.
For å unngå dobbeltmoral bør det å utlede aktiviteten til «intelligens» som den beste forklaringen på empiriske data innen kosmologi og/eller biologi også anerkjennes som en vitenskapelig prosedyre. Dette gjelder enten den aktuelle intelligensen ser ut til å være en immanent utenomjordisk intelligens, en intelligens som filosofen kan forklare ut fra en naturalismebrytende substansdualisme, eller en transcendent intelligens som best kan begrepsfestes i like naturalismebrytende metafysiske termer[iv].
Du kan lese de forrige nyere intervjuene med Peter Williams her og her.
Om Peter S. Williams
Den engelske kristne filosofen Peter S. Williams (MA, MPhil, PGCert) har reflektert over Guds eksistens i nesten et halvt århundre. Naturlig teologi har vært et sentralt tema i arbeidet hans, og han har debattert Guds eksistens offentlig med filosofer som Einar Duenger Bøhn, A.C. Grayling, Michael Martin og Christopher Norris.
For mer om Peter, se www.peterswilliams.com. For mer informasjon om og ressurser knyttet til hans bok A Universe From Someone: Essays on Natural Theology (Wipf & Stock, 2022), se mer her.
Referanser
[i] Teaching about Evolution and the Nature of Science, s. 2.
[ii] Se: Peter S. Williams, «Can We Believe in God in an Age of Science? Debunking the ‘Conflict Thesis ‘» https://www.youtube.com/watch?v=AIfog33K_iQ; Peter S. Williams, An Informed Cosmos: Essays on Intelligent Design Theory (Wipf & Stock, 2023).
[iii] Bradley Monton, «Is Intelligent Design Science? Dissecting the Dover Decision» s. 2 & 9-10, http://philsci-archive.pitt.edu/archive/00002592/01/Methodological_Naturalism_Dover_3.doc.
[iv] Se: Peter S. Williams, An Informed Cosmos: Essays on Intelligent Design Theory (Wipf & Stock, 2023).