Åpent brev til ateister som stiller spørsmål ved darwinismen

By
Asbjørn Berland, lektor og daglig leder
-
0
Det er flere ateister som tviler på Darwin.


Av Denyse O’ Leary

Kjære ateist som tviler på Darwin.

Du trenger hjelp! I de sosiale medienes tidsalder er det ikke bra med den oppmerksomheten du tiltrekker deg. En undersøkelse om evolusjon utført av Newman University/YouGov i fjor beskrev holdningen din som «oppsiktsvekkende».

Og det var ikke ment som et kompliment:

Blant dem som identifiserte seg som ateister (som en undergruppe av ikke-religiøse), fant vi at nesten 1 av 5 britiske ateister (19 %) og over 1 av 3 kanadiske ateister (38 %) var litt enige, enige eller helt enige i påstanden: «Evolusjonære prosesser kan ikke forklare eksistensen av menneskelig bevissthet.»

Dette kan sammenlignes med 34 % i Storbritannia og 37 % i Canada i hele det ikke-religiøse utvalget, og 54 % i Storbritannia og 55 % i Canada blant religiøse eller åndelige mennesker.

Undersøkelsen viser sammenlignbare resultater for menneskelig utvikling generelt.1

Hvis du ikke vil tilpasse deg, ikke vil holde kjeft og ikke vil slutte å tenke, trenger du hjelp til å bekrefte dine grunner.

Problemer fra toppen

For det første er ikke tilnærmingen din egentlig «oppsiktsvekkende». Bevisene i dag støtter tvilen din, selv om det vitenskapelige etablissementet er motvillig til å diskutere det. Og du trenger ikke å tro på Gud for å akseptere bevisene. Du trenger i prinsippet bare å tro på at bevis kan være objektive, at de kommer utenfra og at vi kan forstå dem.

Problemet med dagens vitenskapelige påstander begynner på toppen.

Oppdagelsene som skulle støtte et tilfeldig generert univers, der menneskets bevissthet er en utviklet illusjon, ble aldri gjort. Gjenstridige problemer, gamle og nye, gjør det mindre sannsynlig enn noensinne at de blir gjort.

En av de mest populære vitenskapssakene i magasinet Cosmos i 2017 forteller oss at universets underliggende symmetri, som langt fra lar seg forklare med en enkel formel, «fortsatt er en gåte».2

I fjor fikk vi også vite at forskere ved CERN mener at universet ikke burde eksistere på grunn av den ytterst skjøre balansen mellom ulike faktorer.3

En utbredt forklaring er at vårt univers, i en uendelig rekke av universer, tilfeldigvis har akkurat disse egenskapene.4 Men den uendelige rekken er i seg selv en påstand som ikke kan testes og som ikke kan bevises.

Noen teoretiske fysikere har forsøkt å endre reglene for å gjøre uendeligheten til vitenskap, slik at det ikke er nødvendig med bevis, bare teoretisk eleganse.5

Kort sagt blir vitenskapen en kunst, bedømt ut fra estetikk, snarere enn vitenskap slik vi forstår den i dag.

Hvis du mener at ting har gått galt, har du rett.

Blir du overrasket når du hører at den verdensberømte kjemikeren James Tour undrer seg over hvorfor «alle lyver» om livets opprinnelse?6

Han mener at hvert nytt år bringer med seg enda mer hype for enkle forklaringer som ikke fungerer, bortsett fra at de bidrar til å øke bibliografiene for neste års forklaringer, som heller ikke vil fungere.

Et grunnleggende problem som ingen tar opp, er dette: Livsformer er ikke bare levende, de streber etter å forbli levende. Steiner, derimot, er ikke levende, og prøver ikke engang å være det.7 En løsning som i det hele tatt tar tak i et slikt gap, krever ny innsikt, ikke bare en ny runde med artikler.

Kompleks og rotete

Hva så med evolusjonen? Det forventes at vi tror på evolusjon.

Men hva betyr det egentlig? Få bestrider at tidligere livsformer har vært forskjellige fra dagens; tenk bare på trilobitter, triceratops og trompetersvaner.

Men begrepet «evolusjon» brukes ofte om noe helt annet: den spesifikke troen – forfektet av medievennlige figurer som Richard Dawkins og Daniel Dennett – på at naturlig seleksjon som virker på tilfeldige genetiske mutasjoner blant fruktbare livsformer, skaper alt liv og alle livets aspekter, inkludert vårt eget sinn.

Populærvitenskapelige medier antar at dette synet er «vitenskap».

Respekterte ateistiske intellektuelle, som filosofene Thomas Nagel (f. 1937) og Jerry Fodor (1935-2017), bestrider en rekke aspekter ved denne påstanden.

Det samme gjorde Karl Popper (1902-1994), som var banebrytende for ideen om falsifisering i vitenskapen.

Hele grupper av biologer (for eksempel Altenberg 16 og foredragsholderne på en Royal Society-konferanse nylig) er også i ferd med å revurdere den.8 De er ikke imponert over vitenskapen bak.

Vi vet mye mer om evolusjon enn før. Gener kan overføres på tvers av livsrikene, endringer i løpet av en organismes levetid kan gå i arv, livsformer kan konvergere (det vil si at de ikke starter likt, men ender opp likt), eller bare ikke endre seg i det hele tatt på hundrevis av millioner av år.9

Evolusjon er en kompleks, rotete historie som ikke egner seg for autoritære krav om kun én tolkning. I tvilstilfeller bør man tvile.

Alt dette er før vi i det hele tatt har kommet til menneskets evolusjon, og det var vel her du virkelig begynte å tvile på den offisielle historien. De siste par tiårene har kullkastet det meste av det vi trodde vi visste.

Bare i 2017 fikk vi vite at vi (homo sapiens) ikke er nye, men 300 000 år gamle, med verktøy og det hele. Og at mennesker forlot Afrika «flere ganger» før den berømte «Out of Africa»-historien for 60 000 år siden.10

Synet på våre forfedre har også endret seg. Neandertalerne, som har forsvunnet inn i den moderne befolkningen, var rett og slett ikke så dumme som vi ble forespeilet.11

Det er for mye i bevegelse akkurat nå til at vi kan feste lit til noen «overveldende konsensus».

Flere forskere forlater darwinismen

Den største tvilen

Og så kommer vi til det du tviler mest på, nemlig at menneskesinnet har utviklet seg på rent darwinistisk vis fra en slags svamphjerne.

Det er det mange som tror på. Men de tror det ikke på grunn av informasjon fra vitenskapens verktøy.

Nevrovitenskapen har for eksempel ikke vist at vi er hjernedøde kjøttroboter med en illusjon av autonomi.12 Tvert imot. Hjerneavbildning viser for eksempel at noen mennesker fungerer med svært lite hjerne.

Det finnes til og med siamesiske tvillinger som beholder sin individualitet samtidig som de kontrollerer hverandres kroppsdeler.13

Uansett hva hjernen er, er den ikke som en maskin.

Likevel hører vi stadig at kunstig intelligens kommer til å bli like bevisst som oss – og, ifølge Stephen Hawking, kanskje tilintetgjøre oss. Men vi aner foreløpig ikke hva bevissthet er.14

Kjente fysikere har forstått bevissthet som noe immaterielt.15 «Immaterialitet» er ikke i seg selv et religiøst begrep. Det betyr at menneskets bevissthet ligner mer på informasjon enn på materie. I så fall kan vi i dag ikke være sikre på om den har utviklet seg over tid på samme måte som livsformer, enn si hvordan.

Du ønsker utvilsomt å bygge livet ditt på vitenskap fremfor religion.

Men vitenskapskulturen i dag har store problemer på flere fronter.

Evolusjonær naturalisme: Kan du stole på en apehjerne?

For det første, mens den «moderne» vitenskapen var ganske sikker på sine grenser (studiet av den naturlige verden ved hjelp av konsekvent fruktbare metoder), gir ikke postmodernismen et like fast filosofisk fundament.

Nå er det vanskelig å avgjøre hva vitenskap i det hele tatt er. Den kjente fysikeren Sabine Hossenfelder har for eksempel forsøkt å forklare den som et «praksisfellesskap»16, men det er jo voodoo også.

Man kunne i stedet velge en praktisk tilnærming og si at vitenskap er det fagfellene i tidsskriftene aksepterer. Men tidsskriftene har store problemer med fagfellevurdering i dag. På Times Higher kan vi lese at fagfellevurdering er en «ineffektiv og uverdig» institusjon. I Nature har den blitt kalt «uvitenskapelig».17

Dette problemet påvirker oss personlig. Nylig sa for eksempel ernæringsforskere rett ut: «‘Ernæring’ er nå et degenererende forskningsparadigme der vitenskapelig analfabetiske metoder, meningsløse data og konsensusdrevet sensur dominerer det empiriske landskapet.»18

År etter år hører vi vitenskapelige ledere si ting som dette, men få ser ut til å ville ha en samtale om hvorvidt fakta er viktige og hvorfor.

Lochmann og Darwins evolusjonsteori

Fortsett å lete

Vitenskapsjournalistikken er heller ikke til mye hjelp. For det første er den ofte lite gjennomtenkt.

I New Scientist blir vi for eksempel spurt: Har en stor dose dopamin gjort oss så smarte?19 Det er ikke noe prinsipielt galt med spekulasjoner, men hvis vi forstår hva bevissthet er, hvorfor skal vi da anta at det var en eller annen quick fix som forårsaket det? Det er ikke vitenskap, det er sta tro.

Den populære overbevisningen om at vi bare er dyr hvis hjerner har utviklet seg med tanke på å bli bedre, ikke sannheten, er ideologisk. Den er ikke vitenskapelig. Kanskje begynner folk å ane det.

Populærvitenskapelige publikasjoner sliter med å overleve.20 Et høyere utdanningsnivå, sier forskere, gir oss flere grunner til å tvile på etablerte forklaringer, men ikke nødvendigvis større vilje til å tro på dem.21

Evolusjonsteoretikere i skvis om menneskesinnet

Det er kort sagt en god tid for å være en ateist som tviler på Darwin.

Det finnes mennesker som ikke har nok tro til å være ateist, som Frank Turek uttrykte det, men hvis du har det, må du fortsette å lete etter den beste og sanneste informasjonen. Lykke til!

Om Denyse O’ Leary

Denyse O’Leary er en kanadisk journalist, forfatter og blogger. Hun blogger på Blazing Cat Fur, Evolution News & Views, MercatorNet, Salvo og Uncommon Descent.

Denne teksten ble først publisert på Salvo Mag, og er publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen.

Referanser

  1. Alexander Hall, «Press Release: Results of major new survey on evolution,» Newman University/YOUGOV (Sept. 5, 2017): http://bit.ly/2B2RcQi. ↩︎
  2. Michael Lucy, «Top Ten Science Stories of 2017,» Cosmos (Dec. 20, 2017): http://bit.ly/2DcVEBq. ↩︎
  3. Philip Perry, «The Universe Shouldn’t Exist, CERN Scientists Announce,» BigThink (21. desember 2017): http://bit.ly/2DbQAgx. ↩︎
  4. Denyse O’Leary, «The Multiverse Is Science’s Assisted Suicide», Evolution News & Science Today (22. august 2017): http://bit.ly/2wIYV7T; Denyse O’Leary, «What Becomes of Science When the Evidence Does Not Matter?», Evolution News & Science Today (14. juni 2017): http://bit.ly/2tM7cEF. ↩︎
  5. Denyse O’Leary, «Question for Multiverse Theorists: To What Can Science Appeal, If Not Evidence?», Evolution News & Science Today (7. september 2017): http://bit.ly/2yzrYt8. ↩︎
  6. James Tour, «Animadversions of a synthetic chemist», Inference Review (19. mai 2016): http://bit.ly/2Fvr0l3. ↩︎
  7. J. Scott Turner, Purpose and Desire: What Makes Something «Alive» and Why Modern Darwinism Has Failed to Explain It (Harper One, 2017), gir en introduksjon til problemet. ↩︎
  8. Thomas Nagel, Mind and Cosmos: Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature Is Almost Certainly False (Oxford Univ. Press, 2012); Jerry Fodor and Massimo Piatelli-Palmarini, What Darwin Got Wrong (Farrar, Straus and Giroux, 2010); John Horgan, «A Dubitable Darwin? Why Some Smart, Nonreligious People Doubt the Theory of Evolution,» Scientific American (July 6, 2010): http://bit.ly/2FEWhBS; Suzan Mazur, The Altenberg 16: An Exposé of the Evolution Industry (North Atlantic Books, 2009); Kevin N. Laland, «Schism and Synthesis at the Royal Society,» Nature (May 2017): http://bit.ly/2mIQLF3. ↩︎
  9. Denyse O’Leary, «What the Fossils Told Us in Their Own Words», Evolution News & Science Today (20. oktober 2015): http://bit.ly/1tyqNad. ↩︎
  10. «Scientists discover the oldest Homo sapiens fossils at Jebel Irhoud, Morocco,» Phys.org (7. juni 2017): http://bit.ly/2sEc4KY; «Revising the story of the dispersal of modern humans across Eurasia,» ScienceDaily (7. desember 2017): http://bit.ly/2kHyqLQ. ↩︎
  11. Denyse O’Leary, «Neanderthal Man: The Long-Lost Relative Turns Up Again, This Time with Documents,» Evolution News & Science Today (7. juli 2014): http://bit.ly/2CWv4sF; «A Deep and Abiding Need for Neanderthals to Be Stupid. Hvorfor?» Evolution News & Science Today (21. juli 2014): http://bit.ly/2CZUplw. ↩︎
  12. Daniel C. Dennett, «Consciousness in Human and Robot Minds,» IIAS Symposium on Cognition, Computation and Consciousness (Kyoto, 1.-3. september 1994): http://bit.ly/2FGSC6H. ↩︎
  13. William Herkewitz, «How Much of the Brain Can a Person Do Without?», Popular Mechanics (19. september 2014): http://bit.ly/2B2YaVu; «God made it so they would never have to be alone», Maclean’s (29. juni 2014): http://bit.ly/2FGAXMC. ↩︎
  14. Hannah Osborne, «Stephen Hawking AI Warning: Artificial Intelligence Could Destroy Civilization,» Newsweek (7. november 2017): newsweek.com/stephen-hawking-artificial-intelligence-warning-destroy-civilization-703630; Denyse O’Leary, «Post-Modern Science: The Illusion of Consciousness Sees Through Itself,» Evolution News & Science Today (28. september 2017): https://evolutionnews.org/2017/09/post-modern-science-the-illusion-of-consciousness-sees-through-itself. ↩︎
  15. «What great physicists have said about immateriality and consciousness,» Uncommon Descent (11. november 2013): https://uncommondescent.com/physics/what-great-physicists-have-said-about-immateriality-and-consciousness. ↩︎
  16. Sabine Hossenfelder, «If science is what scientists do, what happens if scientists stop doing science?», BackRe(Action) (30. november 2017): http://bit.ly/2DbWbUM. ↩︎
  17. Les Hatton og Gregory Warr, «Scientific peer review: an ineffective and unworthy institution», Times Higher Education (9. desember 2017): http://bit.ly/2r8yNlE; Drummond Rennie, «Let’s make peer review scientific», Nature (5. juli 2016): http://go.nature.com/29mg0XT. ↩︎
  18. Edward Archer og Carl «Chip» J. Lavie, «Nutrition Has a ‘Consensus’ to Use Bad Science: An Open Letter to the National Academies,» RealClearScience (16. desember 2017): http://bit.ly/2j7BRYd. ↩︎
  19. Andy Coghlan, «Huge dose of brain chemical dopamine may have made us smart,» New Scientist (23. november 2017): http://bit.ly/2B1I1zP. ↩︎
  20. Steven T. Corneliussen, «Science magazines struggle, strive, and evolve,» Physics Today (30. mai 2017): http://bit.ly/2DxYjDt. Se også «The Death of Science Journalism», American Council on Science and Health (30. november 2017): http://bit.ly/2EKyyiB. ↩︎
  21. Caitlin Drummond og Baruch Fischhoff, «Individuals with greater science literacy and education have more polarized beliefs on controversial science topics» PNAS (19. juli 2017): http://bit.ly/2yfzjwv. ↩︎