Har vi en sjel? Og finnes det fornuftige grunner til å tro at vi har en sjel? Som jeg tidligere har vist, finnes det gode grunner til å avvise ideen om at vi bare er hjernen vår. Men hva med troen på at vi har en sjel eller et sinn? Her er seks fornuftige grunner til å tro at vi har en sjel.
Beregnet lesetid: 9 minutter.
Innholdsfortegnelse
1. Vitenskapelige studier viser at hjerneskadde kan være bevisste
Adrian Owen er en nevroforsker som har studert mennesker med hjerneskader i flere tiår. I 2006 fikk han publisert en tankevekkende artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Science.
Fagfolk antar at mennesker med alvorlige hjerneskader, og som er i en såkalt “grønnsakstilstand” (ikke i koma), ikke kan være ved bevissthet. Disse menneskene viser ikke normale tegn til bevissthet og kan ikke snakke eller bevege de fleste muskler.
Det sjokkerende er at Owen sin studie viste at 15-20 % av slike mennesker fortsatt var ved bevissthet. Mens disse har ligget på sykehuset, tilsynelatende bevisstløse, har de likevel hørt hva leger, sykepleiere og familie i rommet har sagt.
Owen og hans team ved Cambridge University utviklet metoder for å måle bevissthet for slike pasienter. Ved å la dem bevege øynene i ulike retninger for å svare på forskjellige spørsmål, kunne de kommunisere med dem.
I Adrian Owen sin egen oppsummering av studien beskriver han dem som “intakte sinn på drift dypt inne i ødelagte kropper og hjerner.” Med andre ord kan mennesker i en del tilfeller tenke på tross av at hjernen er så ødelagt at man skulle tro det ikke gikk an.
Dette tyder på at bevissthet ikke er det samme som hjernen, og at vi er mer enn hjernen vår.
Les også: Hva sier filosofien om sinnet?
2. Tanke-eksperiment viser at vi er mer enn hjernen vår
Det er ikke bare forskere som utfører eksperimenter. Filosofer gjør det også, bare i tankene. Tanke-eksperimenter kan være kraftfulle, fordi de kan få oss til å innse hva som faktisk må være sant, uten at vi trenger å utføre eksperimentet i virkeligheten.
Filosofen Frank Jackson utførte på 1980-tallet et tanke-eksperiment som kan vise oss mer om forskjellen på hjernen og bevisstheten. Se for deg Maria, en blind forsker som har alt som er å ha av vitenskapelig kunnskap om hvordan visjon og hvordan øyet fungerer.
Én dag er hun ved et mirakel ikke lenger blind, og kan se.
Har hun da lært noe nytt om visjon?
“Ja”, er det uunngåelige svaret, for det å kunne se må innebære en helt ny kunnskap sammenlignet med å ikke se. Men hvis vi svarer, “ja”, må dette innebære at fysiske fakta alene ikke kan forklare bevissthet. Da finnes det noe mer enn bare det fysiske. Maria hadde nemlig all vitenskapelig mulig kunnskap om visjon og øyet, men lærte åpenbart noe nytt da hun selv kunne se.
Hvis bevissthet er noe mer enn materie, og fysiske fakta ikke alene kan beskrive bevissthet, tyder dette på at vi er noe mer enn bare hjernen vår.
Les også: Hva sier teknologien om sinnet?
3. Identitetsloven viser at hjernen og bevisstheten ikke er det samme
“De er like!”, sier barnet som spiller huskespillet der man skal snu bildebrikker for å finne to og to like. Ofte ser vi med en gang om noe er likt, dersom vi kan bruke synet vårt. Men når vi skal vurdere om noe som ikke er observerbart er likt, blir det vanskeligere.
En rekke sekulære forskere og filosofer hevder at bevisstheten og hjernen er det samme. Med andre ord tenker de at våre tanker og følelser, kort sagt “vårt indre liv” bare er nevrofysiologisk aktivitet i hjernen. Noe annet ikke-materielt finnes ikke, for hjernen og bevisstheten er det samme.
Men hva om det finnes en måte å vise at dette ikke kan være sant? Ta på filosofi-hatten og tenk gjennom følgende:
For at to ting skal være like, må alt som er sant for den ene tingen, være sant for den andre tingen. Dersom det bare finnes én ting som er annerledes mellom de to tingene, er det faktisk to forskjellige ting, og de er ikke identiske.
Det finnes altså en identitetstest vi kan benytte for å finne ut om noe er identisk: Dersom du kan finne én ting for x som ikke gjelder for y, kan ikke x og y være identiske.
Såkalte “identiske tvillinger” er ikke identiske, de ligner bare på hverandre. Dette vet vi fordi vi kan finne flere ting ved dem som er forskjellige. På samme måte kan vi finne flere ting ved bevisstheten og hjernen som er forskjellig.
Ett eksempel er nevroforskeren Maria sin nye kunnskap, som nevnt over. Hun lærte noe nytt om det å se, fordi det å se er noe annet enn det å ha all slags mulig teoretisk kunnskap om synet og øyet. Hjernen eller øyet ser ikke. I stedet bruker vi øyet og hjernen for å se.
Som bevisste skapninger har vi også overbevisninger. Hjernen vår har ikke overbevisninger. Jeg kunne kommet med flere eksempler, men poenget er at hjernen og bevisstheten umulig kan være det samme, da det finnes flere forskjeller på dem.
Les også: Hva sier nevrovitenskapen om sinnet?
4. Nær døden-opplevelser
For mange kan nær døden-opplevelser, der mennesker hevder å ha vært bevisste selv om de har vært erklært klinisk død, fremstå som noe alternativt og kvasi-vitenskapelig. Men fenomenet har blitt forsket på av en rekke anerkjente forskere, og tusenvis av mennesker hevder å ha hatt en såkalt nær døden-opplevelse, som gjerne blir beskrevet som en “ut av kroppen-opplevelse.”.
Det finnes mye litteratur som argumenterer grundig for troverdigheten ved slike opplevelser. Poenget er her at hvis bare én person har hatt en slik opplevelse, vitner det om at vi er mer enn hjernen vår, da det er mulig å være bevisst uten en fungerende hjerne.
Les også: Eksisterer sinnet?
5. Du er unik!
En kristen skole jeg tidligere jobbet ved hadde “Du er unik!” nærmest som slagord. Og det gir mening at du og jeg er helt unike. Ingen er som deg. Men hvis du bare er materie, hvor unik er du egentlig da?
Se for deg at noen skulle prøve å beskrive alt ved deg. Absolutt alt. Hvis du tenker litt på det, tror jeg du vil konkludere med at det vil være helt umulig. Ingen andre kan beskrive deg fullt ut.
Men hvis du bare er et fysisk vesen, så skulle det jo ha vært mulig å plassert hele kroppen din under mikroskopet og fått ut alt av data om deg, gitt nok tid, kunnskap og teknologi.
Men selv ikke de beste forskerne har tilgang til dine indre opplevelser – dine tanker og følelser. De vet ikke virkelig hvordan det er å være deg. Og de vil aldri kunne vite akkurat hvordan det er å være deg. Bare du, samt noe allvitende ikke-materielt kan vite hvordan det er å være deg. Som King and Country synger: “God only knows the real you”.
Er vi bare materie, er det vanskelig å se at vi er unike, og mindre god grunn til å anta at vi har en egenverdi utover hva dyr har. Det at andre ikke fullt ut kan beskrive deg, slik de kan beskrive andre fysiske objekter, viser at du er mer enn materie. Du er virkelig unik.
6. Du er den samme
Du er ikke bare unik, du er den samme over tid. Kroppens og hjernens celler dør og blir erstattet. Men du er fortsatt du. Det er riktig at du forandrer deg, men du snakker likevel om deg selv når du forteller om barndommen din. Derfor må du ha en sjel som består på tross av fysiske forandringer.
7. Du har en vilje
Dersom vi bare hadde vært materie, hadde vi vært styrt av nervesignal. Og da hadde vi ikke hatt noe i nærheten av fri vilje. Alle våre tanker, ord og gjerninger hadde vært et produkt av nervesignal som igjen bare var et resultat av evolusjonære mekanismer.
Uten en menneskelig vilje hadde vi heller ikke hatt ansvar. Da hadde vi vært en slags organisk robot. Rett og galt, eller en mening med livet hadde vært en illusjon.
Bevisstheten peker på Gud
Har vi en sjel? Ideen om at vi mennesker har, eller er en sjel, blir antatt av Jesus og resten av Bibelen. Og som vi har sett, blir den bekreftet av fornuften. Faktisk blir bevisstheten så godt forklart ut fra et kristent verdensbilde, og så dårlig forklart ut fra et naturlistisk verdensbilde, at det tjener som et argument for Gud. Dette er utgangspunktet for filosofen J.P. Morelands bok, Consciousness and the Existence of God.
Dersom vi mennesker er bevisste, og bevissthet er noe annet enn noe materielt, hvordan kan da bare materie ha forårsaket bevissthet? Det at vi har en bevissthet peker på at det må finnes et bevisst sinn som står bak, som opphavet til vår bevissthet.
Denne artikkelen har også blitt publisert på JesusPeople.no. Du kan lese mer om hvorfor ideen om at vi bare er hjernen vår gir dårlig mening, her.
Kilder
Dirckx, Sharon. Am I Just My Brain? The Good Book Company, 2021
Feser, Edward. Philosophy of Mind. OneWorld Publications, 2006
Menuge, Angus, Marks, Robert J. III m.fl. Minding the Mind. Models of the Mind, Information, and Empirical Science. Discovery Institute, 2003
Moreland, J. P. The Soul. How We Know It’s Real and Why it Matters. Moody Publishers, 2014.Strobel, Lee: The Case for Heaven. Zondervan, 2021