«Hvis teister tror at alt er designet, hvordan kan de da identifisere design i det hele tatt? Hva sammenligner de det med?»
Opprinnelig publisert på Substack-bloggen Road to Reason.
Dette spørsmålet dukker stadig opp i diskusjoner om intelligent design. Det ble nylig stilt til Frank Turek av ateisten Danny.
Innvendingen kan formuleres slik: Hvis Gud designer alt i samme grunnleggende forstand, kan ingen trekk ved verden være mer bevis på design enn andre. Og hvis ingen trekk er mer bevisende enn andre, kan empiriske designargumenter aldri komme i gang.
Det er en seriøs innvending.
Men den hviler på en misforståelse.
Den skjulte forutsetningen: Design krever kontrast
Det dypeste problemet med innvendingen er dette: Den forutsetter at design bare kan identifiseres ved å sammenligne designede ting med ting som ikke er designet.
Men slik fungerer ikke designslutninger i praksis.
Noen ganger krever identifikasjon kontrast. Når man avslører forfalskede dokumenter, sammenligner man med ekte dokumenter. Kontrasten er avgjørende.
Men design er ikke som forfalskning.
Hvordan vi gjenkjenner bevissthet
Tenk deg en statue. Den sitter helt stille.
Er den bevisst?
Du har ingen grunn til å tro det.
Men forestill deg at statuen begynner å banke morsekode:
«Jeg er bevisst.»
Så begynner den å svare på spørsmålene dine. Den forstår deg. Den responderer intelligent.
På et tidspunkt er den rasjonelle konklusjonen at statuen er bevisst – eller styrt av noe som er det.
Hvordan kom du dit?
Ikke ved først å bevise at andre ting er bevisstløse. Strengt tatt kan vi ikke bevise at noe er bevisstløst.
Vi vet hvordan bevissthet ser ut fordi vi selv er bevisste. Vi gjenkjenner positive indikatorer.
Design fungerer på samme måte.
Detektiven og blodsporene
En detektiv trenger ikke å finne et menneske som definitivt ikke er drept for å konkludere med at et drap har funnet sted.
Det relevante skillet er ikke mellom «mordede» og «ikke-mordede» mennesker i metafysisk forstand. Det relevante skillet er mellom åsteder som viser klare indikatorer på drap – og de som ikke gjør det.
Blodsprutmønstre.
Forsvarsskader.
Kruttrester.
Vitneforklaringer.
Slik fungerer også designslutninger.
Vi vet hvordan det er å designe
Som mennesker vet vi hvordan det er å designe.
Vi lager planer.
Vi koder informasjon.
Vi organiserer deler for et formål.
Vi bygger systemer for å nå mål.
Når vi møter informasjon, funksjonell organisering og målrettet struktur i verden, resonerer vi ikke ved å lete etter noe som metafysisk sett ikke er designet.
Vi gjenkjenner positive indikatorer på intensjonalitet.
Derfor er noen designslutninger sterkere enn andre.
Noen fenomener viser indikatorene tydelig. Andre gjør det ikke.
Det er alt som trengs.
Det finnes en rekke tegn på design, som for eksempel den kambriske eksplosjonen og opprinnelsen til ny informasjon og universets finjustering. Til og med ateister som Richard Dawkins erkjenner at naturen gir «inntrykk av å være designet for et formål.»
Denne artikkelen ble først publisert på Road to Reason, og er publisert i revidert versjon med tillatelse.