![Pinterest](https://pinterest.com/pin/create/button/?url=https://biocosmos.no/survival-of-the-fittest-fagfellevurdert-artikkel-kritikk/&media=https://biocosmos.no/wp-content/uploads/2023/12/charles-darwin-caricatured-in-vanity-fair-date-1871-adobe-stock-cropped.jpeg&description=Hva er noe av problemet med nydarwinismens påstand om "survival of the fittest"? En forskningsartikkel kritiserer nydarwinismen.){kind=link}
Hva er noe av problemet med nydarwinismens påstand om «survival of the fittest»? Og kan mutasjoner og naturlig utvalg forklare makroevolusjon? Dette er noen av spørsmålene en fagfellevurdert artikkel går inn på. Og kritikken mot nydarwinismen er sterk. I denne teksten oppsummerer Casey Luskin noe av det viktigste ved artikkelen.
En fagfellevurdert artikkel ble publisert mot slutten av fjoråret i Elsevier-tidsskriftet Progress in Biophysics and Molecular Biology. Artikkelen har en provoserende tittel: «Neodarwinism must mutate to survive». Sammendraget blir innledet med poenger som få vil bestride:
«Darwinistisk evolusjon er et deskriptivt konsept fra 1800-tallet som selv har utviklet seg. Seleksjon ved at den sterkeste overlever var en besnærende idé. Mikroevolusjon ble biologisk og empirisk verifisert gjennom oppdagelsen av mutasjoner.»
- Les mer om forskjellen på makro – og mikro-evolusjon: Det finnes to typer evolusjon
Men så kommer det et stort «men»:
«Utviklingen frem til den moderne syntesen har vært begrenset. Det sentrale fokuset i dette perspektivet er å dokumentere at seleksjon basert på survival of the fittest ikke er tilstrekkelig for annet enn mikroevolusjon.»
Og hva er grunnlaget for å si dette, ifølge forfatterne Olen R. Brown og David A. Hullender? Det er beregninger som viser at sannsynligheten for at mikroevolusjonære prosesser skal føre til makroevolusjonære endringer er svært usannsynlig:
«Det presenteres realistiske sannsynlighetsberegninger basert på sannsynligheter knyttet til mikroevolusjon. Makroevolusjon (som er nødvendig for alle artsdannelser og kompleksifiseringene som oppstår i den kambriske eksplosjonen) viser seg imidlertid å være høyst usannsynlig (i størrelsesorden 10^50) når den er basert på seleksjon ved at den sterkeste overlever. Vi konkluderer med at makroevolusjon via survival of the fittest ikke kan reddes med argumenter om tilfeldig genetisk drift og andre foreslåtte mekanismer.»
De skriver videre: «Vi er, som tidligere forklart, kritiske til at makroevolusjon i tilstrekkelig grad kan forklares ved hjelp av de prosessene som er nyttige for mikroevolusjon – spesielt at mutasjoner og survival of the fittest er tilstrekkelig for oppgaven», og hevder at «Mikroevolusjon forklarer ikke artsdannelse – bare mindre endringer.»
En kjent kritikk av survival of the fittest
Før publiseringen av denne artikkelen var jeg ikke kjent med disse forfatterne (selv om Olen R. Brown bidro med en artikkel til Evolution News mens jeg var i Sør-Afrika for å fullføre doktorgraden min). Men det er tydelig at de deler et kritisk perspektiv på nydarwinismen som er svært likt intelligent design-miljøets. Ta for eksempel dette slående avsnittet:
«Survival of the fittest er tilstrekkelig til å selektere for slike endringer (gevinster) som skjer innenfor ett genom, først og fremst ved enkelte faste mutasjoner (og kanskje noen ganger ved horisontal genoverføring). Makroevolusjon krever imidlertid større endringer som krever flere endringer som logisk nok oftest forekommer i flere genomer.
Konseptet survival of the fittest er derfor utilstrekkelig for å bevare individuelle endringer i flere genomer der de individuelle endringene ikke genererer økt fitness. … Derfor er survival of the fittest ulogisk når det foreslås som adekvat for å selektere opprinnelsen til alle komplekse, store, nye kroppstyper og metabolske funksjoner, fordi de mange endringene i flere genomer som kreves, har mellomstadier uten fordeler; seleksjon ville ikke med rimelighet forekomme, og ulempe eller død ville logisk sett seire.
Når er evolusjon mulig?
Det de sier, er at når en funksjon krever flere endringer før den gir en økning i fitness, kan ikke endringene frembringes av mutasjon og seleksjon alene. Hvis man leser de påfølgende kommentarene deres nøye, høres det nesten ut som en implisitt støtte til intelligent design:
«Det er vårt perspektiv at byrden er for stor til at survival of the fittest kan selektere evolusjonære endringer som oppnår alle evolusjonære nye endringer. Dermed mangler evolusjonen en tilstrekkelig mekanisme for multifaktorielle seleksjoner, fordi det kreves en prosess som ser fremover, som ikke er tilfeldig eller deterministisk, eller som skjer ved hjelp av en ukjent biologisk prosess.
Mainstream-biologenes holdning til dette aspektet ved evolusjonen er at naturen alltid er formålsløs. De tenkte at den foreslåtte seleksjonen (prosessen, kraften, tendensen) derfor umulig kan være naturlig (vitenskapelig). Vårt perspektiv er imidlertid at dette er en antagelse om nødvendighet snarere enn et etablert prinsipp. Logikk krever at den er åpen for undersøkelser. Dette krever først og fremst en åpenhet for ideer, og vitenskapen må være åpen for nye ideer.»
De foreslår derfor at evolusjon bare er mulig hvis den er «ikke-tilfeldig, deterministisk eller skjer ved en ukjent biologisk prosess». Dette er noe som noen motvillig vil konkludere med at «umulig kan være naturlig». De fortsetter:
«Darwin skrev i Om artenes opprinnelse…:
«Hvis det kunne påvises at det fantes noe komplekst organ som ikke kunne ha blitt dannet ved hjelp av mange, suksessive, små modifikasjoner, ville teorien min bryte fullstendig sammen. Men jeg kan ikke finne noe slikt tilfelle.»
I dag finnes det mange av Darwins manglende tilfeller. Dette inkluderer hver eneste komplekse overgang til en ny kroppstype, metabolsk syklus eller metabolsk kjede. Det kreves rutinemessig flertrinnsprosesser i hvert eneste evolusjonstrinn.»
Deretter utfører de en sannsynlighetsberegning som viser at sannsynligheten for å produsere en nødvendig vei ville kreve slike flerstegsprosesser. Dette fører til sannsynligheter under den sannsynlighetsgrensen de tidligere hadde satt.
Opprinnelsen til Krebs-syklusen
De bruker en casestudie av opprinnelsen til Krebs-syklusen – en metabolsk vei som involverer 12 enzymer som er nødvendig for liv. De mener at dette er en nyttig test for evolusjon. De antar at genomet er «modent» for å produsere hvert enkelt enzym. De anslår at det trengs et minimalt antall mutasjoner for at et gen plutselig skal bli funksjonelt. De velger derfor en utrolig sjenerøs verdi på 0,00001 som sannsynligheten for at et gitt enzym kan skapes ved en enkelt mutasjon.
De beregner sannsynligheten for å produsere alle de 12 enzymene som trengs for å produsere en selekterbar funksjon, til 10-51. De bemerker at dette er under 10^50. Dette er en sannsynlighet som ble kalt «ubetydelig» av den franske matematikeren Émile Borel. Han uttalte:
«Denne evolusjonsprosessen involverer visse egenskaper ved levende materie som hindrer oss i å hevde at prosessen ble gjennomført i samsvar med tilfeldighetens lover.»
De avviser også co-optering og exaptasjon som mulige forklaringer på opprinnelsen til Krebs-syklusen:
«Ideen om at den komplette, fungerende Krebs-syklusen oppsto ved at man stjal hvert enkelt mellomtrinn fra andre anvendelser (Meléndez-Hevia, 1996), mangler empirisk støtte. Oppdagelsene av at gener kan slås av og på, at koder kan leses forover og bakover, genduplikasjon og homeoboksen er nyttige. Men de er ikke tilstrekkelige til å redde evolusjonsteorien uten modifikasjoner.»
Til syvende og sist er det helt enkelt for usannsynlig at en kompleks funksjon som Krebs-syklusen kan oppstå. Dette fordi «Seleksjon basert på at den sterkeste overlever, for alt annet enn enkeltstående mutasjonsendringer i et genom, er utilstrekkelig både vitenskapelig og biologisk.» De konkluderer med at «det er noe annet enn mutasjoner og survival of the fittest som må til for å forklare evolusjonen.»
Teksten ble opprinnelig publisert på Evolution News, og er oversatt med tillatelse fra forfatteren.