Hva bør vi vite om vitenskapens begrensninger og intelligent design? Se mer i videoen under, og les utdrag fra videoen under!
I denne samtalen diskuterer Michael Behe, John Lennox og Steven Meyer vitenskapens begrensninger når det gjelder å forklare visse fenomener. De tar blant annet opp livets opprinnelse og komplekse biologiske systemer. De argumenterer for at intelligent design ikke bør avvises uten videre, og at det finnes systematiske fordommer i akademia mot å vurdere ikke-naturalistiske forklaringer.
Nedenfor kan du lese utdrag av deres diskusjon, lett redigert.
Michael Behe: Det er mye vi ikke vet årsaken til
Behe oppmuntret forskere til å være ærlige med hva de ikke vet (for eksempel livets opprinnelse), og sa:
«Da Isaac Newton utviklet sin fantastiske lov om tyngdekraften, ble han ble spurt hva er tyngdekraften? Han sa hypotese non fingo. Han hadde ingen hypotese. Nei han hadde ingen mekanisme han ikke han ikke hadde en mekanisme.
Hva er mekanismen for big bang jeg vet hva som er mekanismen for radioaktivt forfall, så det er mye av ting som skjer folk vet ikke hva mekanismen er, men vi ser mønstre og vi kan utlede forklaringer fra mønstrene.»
John Lennox: Anthony Flew så bevis for intelligent design i DNA
«Anthony Flew (…) konkluderte med at det fantes en intelligent designer bak universet på grunnlag av DNA, og andre sa: «Å, men det kan du ikke gjøre», og han sa: «Jeg følger bevisene dit de fører, og det er dette som er konflikten som oppstår.
Det er veldig få som ønsker å si det, eller så sier du at vitenskapen er begrenset, at vi må åpne feltet for andre typer spørsmål, som hvorfor-spørsmål om formål, som teologi og alt dette.
Vi blir fortalt at vitenskap og rasjonalitet er sammenfallende, selv om de ikke er det, og at vitenskapen ikke dekker hele rasjonalitetsfeltet.»
Stephen C. Meyer: Vitenskapens begrensninger og intelligent design
«Historie er en rasjonell disiplin, så filosofiske vitenskaper, og det var dette doktorgraden min handlet om. Historie handler om abduksjon som fører tilbake til kausale årsaker for å forklare kausal opprinnelse.
Forestill deg at du går inn på British Museum og ser på Rosettasteinen, og noen spør hvordan disse inskripsjonene ble til. Hvis arkeologen styres av prinsippet som du henviste til direkte, det kalles metodologisk naturalisme, kan vi bare slutte oss til materialistiske årsaker, uansett hva bevisene viser.
Forskerne ville gå glipp av den åpenbare forklaringen. Dette ble produsert av skriftlærde. Det ble produsert av intelligente agenter.»
Det var en av de tidlige informasjonsforskerne ved navn Henry Quastler. Han sa at skapelsen av ny informasjon vanligvis er forbundet med bevisst aktivitet. Med andre ord at vår enhetlige og gjentatte erfaring bekrefter at det bare er én type årsak som produserer informasjon.
Men uniform og gjentatt erfaring er grunnlaget for alle historiske vitenskapelige resonnementer. Så det finnes et grunnlag i historiske vitenskapelige resonnementer for å utlede intelligent design.
Det er ingen grunn til å begrense konklusjonene vi kan vurdere i den grenen av vitenskapen.»
Hvorfor blir representanter for intelligent design utstøtt fra akademia?
I samtalen fortsatte programlederen med å nevne hvordan representanter for intelligent design har blitt utstøtt fra akademia. Han nevnte flere eksempler på dette, og spurte: Hvorfor er det slik?
John Lennox: Det som skjer er naturalismens og materialismens dominans i akademia, noe som er så ironisk at jeg kommer fra Oxford-universitetet. Universitetets motto, som har vært der lenge, er Domino illuminatio mea (latin for «Herren er mitt lys», som kom fra Salme 27, red. anm.).
De som grunnla de store universitetene i verden, hadde ingen problemer med ideen om en intelligent designer. Problem med ideen om en intelligent designer av universet. Men nå, på en eller annen måte, i akademiet er alle som avslører ideen som var grunnlaget for moderne vitenskap på 1500- og 1600-tallet uten tvil som en historisk tese, ute.
Og det slår meg, og den ideen som ideen er den grunnleggende ideen er den grunnleggende ideen er vel, la meg sitere C.S. Lewis, «Menn ble vitenskapelige fordi de forventet lov i naturen, og de forventet naturens lov fordi de trodde på lovgiveren.»