Mange moderne mennesker er opptatt av menneskerettigheter, likhet og sosial rettferdighet. Samtidig omfavner mange et naturalistisk verdensbilde der naturen er alt som eksisterer, og der mennesket i siste instans er et produkt av blinde fysiske prosesser.
Er disse to ideene uproblematiske å forene?
For over hundre år siden beskrev G.K. Chesterton en tenker som brukte dagen på å argumentere for at mennesker ikke er stort mer enn avanserte dyr, for deretter å holde en lidenskapelig tale om menneskeverd og menneskelige rettigheter. Chesterton mente at dette avslørte en spenning i moderne tenkning som fortsatt er aktuell.
- Les mer: Kan du stole på en apehjerne?
Hva er scientisme?
Scientisme er ikke det samme som vitenskap.
Vitenskap er en metode for å undersøke verden. Scientisme er derimot forestillingen om at naturvitenskapen alene kan gi oss objektiv kunnskap om virkeligheten og at andre kunnskapsformer derfor er mindre viktige eller overflødige.
Mange filosofer har kritisert scientismen, blant annet nettopp fordi den synes å gå utover det vitenskapen selv kan begrunne.
- Les mer: – En trussel mot menneskeverdet
Hvor kommer menneskeverdet fra?
Spørsmål om menneskeverd handler ikke først og fremst om biologi. Det handler om verdi.
- Hvorfor er mennesker verdifulle?
- Hvorfor har mennesker rettigheter?
- Hvorfor er det galt å undertrykke eller utnytte andre?
Naturvitenskapen kan beskrive hvordan mennesker fungerer biologisk. Den kan forklare hjernen, genene og kroppen vår. Men kan den alene forklare hvorfor mennesker har en iboende verdi?
Dette er et filosofisk spørsmål snarere enn et naturvitenskapelig spørsmål.
Ross Douthat om vår tids spenning
Ross Douthat, spaltist i New York Times, har pekt på en lignende spenning i moderne vestlig kultur. Mange mennesker ønsker å forsvare menneskerettigheter og sosial rettferdighet, men gjør det uten å forankre disse idealene i en bredere religiøs eller metafysisk forståelse av mennesket.
Resultatet kan bli at sterke moralske overbevisninger videreføres samtidig som grunnlaget for dem gradvis svekkes.
Man fortsetter å snakke om rettferdighet, verdighet og rettigheter, men det blir mindre klart hvorfor disse verdiene skal være universelt bindende.
Kan naturalismen bære vekten av menneskeverdet?
Dette betyr ikke at alle naturalister mangler moral eller respekt for mennesker.
Spørsmålet er heller om naturalismen gir et tilstrekkelig grunnlag for slike verdier.
Hvis mennesket ikke er mer enn et produkt av upersonlige naturprosesser, hvorfor skulle mennesket ha en verdi som er høyere enn andre organismer?
Hvor kommer forestillingen om universelle menneskerettigheter fra?
Dette er spørsmål som filosofer fortsatt diskuterer.
Det kristne svaret
Kristendommen har tradisjonelt begrunnet menneskeverdet i tanken om at mennesker er skapt i Guds bilde.
Mennesket har derfor verdi, ikke på grunn av intelligens, styrke, nytte eller sosial status, men fordi hvert menneske har en unik verdi gitt av Skaperen.
Dette gir også et grunnlag for ideer om menneskerettigheter, menneskelig likhet og omsorg for svake grupper.
En fortsatt aktuell debatt
Vitenskapen kan lære oss mye om hvordan verden fungerer. Men spørsmål om verdi, mening og moral går utover det naturvitenskapen alene kan avgjøre.
Derfor er spørsmålet fortsatt aktuelt:
Kan menneskeverd begrunnes innenfor et rent naturalistisk verdensbilde, eller trenger ideen om menneskeverd et dypere fundament?
Både forkjempere for sosial rettferdighet og naturvitere som arbeider innenfor et rent naturalistisk verdensbilde kan ha nytte av å reflektere over grunnlaget for sine moralske overbevisninger.
Dersom mennesket ikke er mer enn et produkt av upersonlige naturprosesser, hva er da grunnlaget for menneskeverd og universelle rettigheter?
Hvis man erkjenner at mennesker er skapt av Gud, gir det grunn til å tro at mennesket har en unik verdi som skapt i Guds bilde. Når mennesket forstås som en del av en skapt orden, kan takknemlighet, ansvar og omsorg for andre få et dypere fundament.
Slik kan troen på Gud bidra til å begrunne både menneskeverd og rettferdighet.
Denne artikkelen er opprinnelig publisert i Salvo Mag, og revidert og publisert på norsk med tillatelse fra redaksjonen.
Referanser
Chesterton, G.K. «The New Prudery.» In Defense of Sanity: The Best Essays of G.K. Chesterton. Ignatius Press, San Francisco. 2011. p. 232.
Om forfatteren
Peter Biles er forfatter av Hillbilly Hymn og novellesamlingen Keep and Other Stories. Han studerte ved Wheaton College i Illinois og har en mastergrad i kreativ skriving fra Seattle Pacific University. Biles har publisert noveller og essays i en rekke tidsskrifter og magasiner, blant annet Plough, Dappled Things, The Gospel Coalition, Salvo og Breaking Ground.