Tro og vitenskap – Ikke lenger en konflikt

«Hvorfor hører vi så mye om konflikten mellom tro og vitenskap? For det meste fordi vi ikke forstår vitenskapen godt nok.»

Av Thomas Buchanan, professor emeritus fra University of Delaware

Gode forskere tenker (og snakker) som gode teologer

Kulturen vår fremstiller ofte vitenskap og kristendom som motsetninger. Jeg tror dette skyldes at altfor få mennesker virkelig forstår hva vitenskap er. Hvis vi som kristne hadde en bedre forståelse av vitenskapen, ville vi kunne forsvare oss mot beskyldninger om uvitenhet og gjøre en bedre jobb med å forberede unge mennesker på å gjenerobre vitenskapen for de troende.

Jeg har en litt uvanlig bakgrunn i og med at jeg både er forsker og ingeniør. Min bakgrunn er at jeg har en doktorgrad i ingeniørvitenskap, og jeg har gjort postdoktoralt arbeid innen medisin.

Jeg publiserer oftere innen naturvitenskap – omtrent to tredjedeler av tiden min går med til naturvitenskapelig forskning, mens en tredjedel går med til ingeniørarbeid. Fordi jeg har denne merkelige bakgrunnen, føler jeg ofte spenningen mellom hva vitenskap er og hva den ikke er.

Vitenskapsmenn har en annen tilnærming til problemer enn ingeniører og andre forskere. De følger prinsipper som styrer måten de tilnærmer seg problemer på – prinsipper som må følges hvis de ønsker å få publisert arbeidene sine i vitenskapelige tidsskrifter eller få bevilgninger til å finansiere forskningen sin.

En gammel konflikt som ikke lenger eksisterer

La oss begynne med å stille spørsmålet: «Er vitenskap og kristendom historisk sett uforenlige?» Det finnes et veldig enkelt svar: «Nei, ikke i det hele tatt.» Hvis vi går tilbake i historien, vet vi at de fleste av de berømte vitenskapsmennene i den vestlige sivilisasjonen var kristne, og at mange av dem var svært troende. Det er lett å finne mange referanser til kristendommen hos kjente vitenskapsmenn fra tidligere generasjoner.

Isaacc Newton

Isaac Newton sa for eksempel:

«Det vakreste systemet med solen, planetene og kometene kan bare være et resultat av et intelligent og mektig vesens råd og herredømme.»

I tillegg til å være grunnleggeren av den klassiske fysikken, var Newton også teolog, i hvert fall i sine egne øyne. Han var en elendig teolog, noe som fremgår av hans kommentar til Johannes’ åpenbaring, men jeg applauderer ham likevel, for han hadde et hjerte for Gud og forsøkte i det minste å studere teologi. Hans manglende suksess som teolog er uansett ikke poenget, som er at han betraktet seg selv som en from kristen mann.

Robert Boyle

Eller tenk på en som Robert Boyle, som døde i 1691. Alle førsteårsstudenter i kjemi kjenner ham for ligningen PV = nRT – gassloven.

Dessverre er han langt mindre kjent for tiden han brukte på å studere teologi og skrive verk som Some Motives & Incentives to the Love of God og The Wisdom of God Manifested in the Works of Creation. Han stiftet også personlig en årlig forelesningsserie for å forsvare kristendommen mot ateismen. Boyle var utvilsomt en mann som var svært opptatt av troen sin.

Michael Faraday

Mange andre av vitenskapens grunnleggere var svært troende. Michael Faraday (død 1867) sa:

«Naturens bok som vi må lese, er skrevet av Guds finger.»

Faraday oppdaget benzen og elektromagnetisk stråling, oppfant generatoren og var hovedarkitekten bak den klassiske feltteorien.

Lord Kelvin

William Lord Kelvin (død 1907) sa:

«Jo dypere innsikt vi får i Guds vidunderlige gjerninger, desto sterkere blir våre følelser av ærefrykt og ærbødighet når vi betrakter dem og forsøker å nærme oss deres skaper». Han sa også:

«Ikke vær redd for å tenke fritt. Hvis dere tenker sterkt nok, vil vitenskapen tvinge dere til å tro på Gud.»

Kelvin er kjent for sitt arbeid innen termodynamikk og elektromagnetisme, samt for Kelvin-temperaturskalaen.

Viser Galileo Galilei oss at tro og vitenskap er i konflikt?

Max Planck

I nyere tid har Max Planck (d. 1947), en troende lutheraner, sagt: «Religion og vitenskap krever troen på Gud som sitt fundament. . . . For de troende er Gud i begynnelsen, og for fysikerne er han ved slutten av alle betraktninger. . . . For førstnevnte er han fundamentet, for sistnevnte kronen på verket i ethvert generalisert verdensbilde.»

Planck ga mange bidrag til den teoretiske fysikken, men hans berømmelse som fysiker hviler først og fremst på hans rolle som opphavsmann til kvanteteorien.

Det kunne nevnes flere eksempler på at kristendommen historisk sett alltid har vært forenlig med vitenskapen. Det er først relativt nylig (i løpet av det siste århundret) at det har blitt stilt spørsmål ved dette, ettersom de rådende vindene i akademia har blåst forskere bort fra troen. Men å si at vitenskap og kristendom er uforenlige, er å utvise uvitenhet om grunnleggerne av moderne vitenskap.

Misforstått vitenskap

Jeg vil hevde at vitenskapen er dårlig forstått i vår kultur. Dette kan illustreres med eksempler på hvordan mediene snakker om vitenskap, noe som i sin tur gjenspeiler hva vår kultur mener om vitenskap. Hvis du går inn på Google og skriver «scientists say» i søkefeltet, vil du finne lenker til artikler med overskrifter som disse (oversatt til norsk, red.anm.):

• Vin og kaffe er bra for tarmen, sier forskere (Russia Today, 30. april 2016).
• Forskere sier at vin ikke er bra for deg likevel! (MSN, 26. januar 2016)
• Forskere sier at kaffe- og gin-elskere har større sannsynlighet for å være psykopater (AOL, 22. september 2016)
• Forskere sier at kaffe er så magisk at det til og med kan forebygge leversykdom (Grub Street, 19. februar 2016)
• Øl er bra for deg! Forskere sier at en halvliter om dagen er bra for hjertet ditt (The Telegraph, 11. mai 2016).
• Forskere sier at den ullhårete mammuten kommer tilbake (AOL, 26. august 2016)
• Lever X-men blant oss? Forskere sier ja (Care2, 20. april 2016)
• Romvesener finnes og vil bli funnet ganske snart, sier forskere (Forbes, 24. mai 2014)
• Forskere sier at det mytiske monsteret Yeti finnes, og at det lever i Sibir (disinfo, 24. okt. 2011)
• Havmonstre lurer virkelig under havets overflate, sier forskere (The Daily Mail, 13. juli 2011).
• Forskere diskuterer virkeligheten av en zombieapokalypse. Eksklusivt! (redOrbit, 9. april 2015)
• Hvis en zombie-apokalypse inntreffer, mener forskere at du bør sette kursen mot fjellene (Business Insider, 5. mars 2015).
• Forskere spår når verden går under (Fox News, 26. februar 2008)
• Forskere sier at influensasesongen 2013 vil drepe «stort sett alle» (The Kumquat, 22. januar 2013)
• Forskere sier at skjegg gjør en mann en milliard prosent kulere (The Chive, 16. juli 2012).

Man kan undre seg over hvem forskerne er som kommer med slike uttalelser. Selv om noen få av disse overskriftene er ironiske, er de fleste ikke det. Det gjør det vanskelig å avgjøre hva som er ekte vitenskap.

Det er forskjell på (natur)vitenskap og historie

Ta for eksempel denne PRI-nyheten fra 12. september 2016: «Forskere sier at en gammel mayabok kalt Grolier-kodeksen er autentisk.» Den viktigste «forskeren» det refereres til, er Mary Miller, Sterling-professor i kunsthistorie ved Yale University. Miller er anerkjent på sitt felt, og jeg har ingen grunn til å tvile på at hun har gjort en god jobb med å autentisere dette historiske dokumentet.

Men selv om hun brukte de nyeste og mest sofistikerte instrumentene til å analysere kodeksen, gjør det henne ikke til en vitenskapskvinne eller til «vitenskap», slik PRI hevder. Hvis en bilmekaniker brukte en motoranalysator for å finne årsaken til bilproblemene dine og deretter utførte en reparasjon som fikk bilen din til å gå som smurt igjen, ville du da kalle ham en vitenskapsmann og arbeidet hans med bilen din for «god vitenskap»? Selvsagt ikke.

På samme måte, selv om folkene på PRI ikke helt forstår hva vitenskap er eller hva forskere er, bør de i det minste vite at det ikke finnes professorer i kunsthistorie blant dem.

Media kan formidle vitenskap feil

La oss se på et mer graverende eksempel. Washington Post publiserte 10. august 2016 en artikkel med overskriften «The seas aren’t just rising, scientists say – it’s worse than that. They are speeding up.»

I denne artikkelen, som ledsages av et dramatisk bilde av store bølger som nærmer seg en bys kystlinje, beskriver forfatteren hvordan «klimaforskere» har laget datamodeller som forutser en økning i havnivået på grunn av den globale oppvarmingen. «Prognosene tyder dessuten på at havet ikke bare vil stige, men at stigningen vil akselerere, noe som betyr at den årlige stigningstakten i seg selv vil øke over tid.»

Hvis dette stemmer, er det en svært dårlig ting. Forfatteren fortsetter imidlertid: «Problemet, eller til og med mysteriet, er at forskerne ikke har sett en entydig akselerasjon av havnivåstigningen i en dataregistrering som anses som den beste for å observere problemet.»

Faktisk, fortsetter vår uredde reporter, «viser dataene en nedgang i havnivåstigningen fra det første tiåret som ble målt av satellitter (1993 til 2002) til det andre (2003 til 2012).»

Dataene viser med andre ord at modellen tar feil, men Washington Posts redaktører publiserte likevel en overskrift som trakk den motsatte konklusjonen fordi de tror mer på modellen enn på dataene. For dem er virkeligheten mindre viktig enn deres forutinntatte oppfatninger.

Dette er ikke vitenskap. I vitenskapen forventes det at man tester modellene sine, og hvis de viser seg å være feil, bør man endre dem, ikke bare pløye videre uten å ta hensyn til motstridende bevis.

Hvordan ekte vitenskap ser ut

La oss se på hvordan vitenskap skal se ut. Vitenskap kan betraktes som en slags sløyfe:

1. Foreta observasjoner

Det første trinnet er å gjøre observasjoner: Hva ser jeg i naturen? Observasjonene kan komme fra egne erfaringer, tanker eller lesning.

2. Still interessante spørsmål

Neste trinn er å tenke ut interessante spørsmål, for eksempel: Hvorfor oppstår et bestemt mønster?

3. Formuler hypoteser

Deretter formulerer jeg hypoteser som kan forklare de generelle årsakene til fenomenet jeg funderer på. Deretter utvikler jeg testbare metoder for å forutsi om hypotesene er sanne eller ikke. Hvis en hypotese er sann, kan jeg utvikle en studie som forventer en bestemt type resultat.

4. Test hypoteser

Deretter samler jeg inn data for å teste forutsigelsene mine.

5. Verifiser eller falsifiser hypotesene

På denne måten kan jeg verifisere eller falsifisere hypotesene mine. Hvis de viser seg å være feil, kan jeg forbedre, endre, utvide eller forkaste hypotesene mine og deretter gå tilbake og utvikle nye testbare forutsigelser.

6. Anvend ny teori på andre observasjoner

Hvis hypotesene viser seg å være sanne, kan jeg gå videre og utvikle generelle teorier som stemmer overens med det jeg har lært.

Deretter begynner jeg på nytt, lukker loopen og anvender den nye kunnskapen på andre observasjoner i fremtiden.

Det er slik ekte vitenskap utføres, etter det grunnleggende flytskjemaet som beskriver den vitenskapelige metoden. Hvis jeg driver med vitenskap, er det dette jeg gjør. Hvis jeg gjør noe annet, driver jeg ikke med vitenskap.

Vitenskap er basert på hypoteser som er viktige og testbare

Det grunnleggende ved moderne vitenskap er at den er basert på at man har minst én hypotese som er både (a) viktig og (b) testbar (og repeterbar).

Når det gjelder (a), kan jeg for eksempel formulere en hypotese om at jorden går i bane rundt solen, og at solen derfor ser ut til å stå opp i øst hver morgen. Selv om en slik hypotese kan testes, er den neppe interessant fordi den allerede er påvist og ikke tilfører noen ny kunnskap. En slik hypotese er ikke viktig.

Når det gjelder (b), må hypotesen min også være testbar eller, for å bruke Karl Poppers begrep, «falsifiserbar».

Den må ikke bare være en mening, men må kunne verifiseres objektivt med kvantifiserbare data som kan påvises å være sanne innenfor et definert statistisk toleransenivå. Videre må hypotesen testes på en slik måte at det ikke er mulig å trekke en feilaktig konklusjon.

Med denne forståelsen av vitenskap har jeg aldri støtt på en vitenskapelig hypotese som strider mot kristendommen. Jeg har støtt på noen vitenskapelige studier som er uetiske, men det er en annen sak. Uetiske studier kan være formulert for å berike forskeren eller for å skade andre hvis studiene gjennomføres. Men hypotesene i seg selv er ikke i strid med troen.

Evolusjonsteorien har ikke en testbar hypotese

Hvorfor hører vi så mye om konflikten mellom tro og vitenskap? For det meste fordi vi ikke forstår vitenskapen godt nok. De fleste eksemplene på denne konflikten involverer ikke vitenskapelige studier, det vil si studier med vitenskapelige hypoteser.

Ta for eksempel ideen om at de ulike levende artene har oppstått gjennom evolusjon. Det er ikke en hypotese som kan testes. Det er snarere en måte å studere skapelseshistorien på for å utvikle ideer om opprinnelsen til skapninger og gjenstander i den. Riktig eller galt, sant eller usant, slike studier er ikke vitenskap i seg selv.

Tror vitenskapsfolk på Gud?

Michael Polyani: Vitenskap er basert på kvalifiserte gjetninger

Vitenskap er basert på kvalifiserte gjetninger som kan verifiseres. Jeg synes Michael Polanyi uttrykte dette veldig godt da han skrev,

«Vitenskapens påstander har dermed karakter av gjetninger. De er basert på vitenskapens antakelser om universets struktur og på bevisene fra observasjoner som er samlet inn ved hjelp av vitenskapens metoder; de er gjenstand for en verifiseringsprosess i lys av ytterligere observasjoner i henhold til vitenskapens regler; men de beholder sin iboende karakter av gjetninger.

Ettersom jeg er overbevist om at det finnes en stor sannhet i vitenskapen, anser jeg ikke dens gjetninger som ubegrunnede.» (Science, Faith and Society, 1946, 31-32).

Legg merke til at vitenskap er noe annet enn ingeniørkunst. Ingeniører er flinke til å skape ting. En ingeniør spør seg selv: «Hadde det ikke vært kult om jeg bygde et armbåndsur med en blender?». Så går han inn i laboratoriet sitt og lager et.

Han er smart og flink, men han er ikke en forsker fordi han ikke bruker en vitenskapelig tilnærming. En ingeniør stiller ikke vitenskapelige spørsmål (dvs. han bryr seg ikke om å formulere testbare hypoteser).

Han er en anvendt vitenskapsmann – han bruker vitenskapen til å skape nye ting. Det som ofte går for å være vitenskap i vår kultur, er egentlig ingeniørvitenskap eller anvendt vitenskap. Men selv om dette er gode og interessante fagfelt, er det noe annet enn vitenskap.

Meninger kontra testede hypoteser

En gang leste jeg en nyhetsartikkel som begynte slik: «En rapport i det vitenskapelige tidsskriftet Deviant Behavior slår fast…». . . .» Min umiddelbare reaksjon var å spørre hvordan det kunne finnes et vitenskapelig tidsskrift med det navnet.

Jeg så på noen av artiklene i tidsskriftet. Jeg fant ingenting som brukte vitenskapelige metoder for å teste hypoteser knyttet til biologi eller atferd. Innholdet var søppel, ikke vitenskap. Men fordi skribentene i tidsskriftet påstår at de driver med vitenskap, får de fritt spillerom i vår kultur.

Global oppvarming – basert på forskning?

Vitenskap er fryktelig misforstått. Ta et tema som er populært i dag: global oppvarming. Dette temaet har en testbar hypotese: at gjennomsnittstemperaturen i verden øker. Dataene som er samlet inn for å underbygge denne hypotesen, viser imidlertid (i hvert fall ifølge noen) at jorden ikke nødvendigvis blir varmere.

Derfor har hypotesen blitt omdøpt til «klimaendringer». Men hypotesen om at været vil endre seg fra dag til dag er ikke vitenskapelig, for den er verken viktig eller interessant. Selvfølgelig endrer været seg hver dag!

Det som egentlig menes med «klimaendringer», er at menneskeskapte forurensninger har forårsaket betydelige og vesentlige endringer i verdens klima. Det er en interessant hypotese. Men så vidt jeg vet, er det ikke foreslått noen studier som kan fastslå: (a) hvor mye av en bestemt værendring som kan tilskrives mennesket, eller (b) om spesifikke endringer i menneskelig aktivitet vil ha en dempende effekt på slike klimaendringer.

I stedet har man valgt å bruke datamodeller for å studere dette spørsmålet. Man har observert at datamodeller som inkluderer parametere for menneskeskapte forurensninger, er bedre til å forutsi været enn modeller som ikke gjør det, og man tror at det fremtidige været vil se bedre ut hvis slike forurensninger minimeres.

Dette er egentlig ikke «vitenskap», men en form for matematisk kurvetilpasning. Jeg jobber mye med matematisk modellering i min egen forskning, og jeg vet at det er en legitim måte å studere ting på, men det gjør det ikke til vitenskap.

Hvis man har stor tiltro til nøyaktigheten i klimamodellene, kan man godt mene at menneskeskapte forurensninger må minimeres for å unngå fremtidige værkatastrofer. Hvis man ikke har tillit til modellene, er det mer sannsynlig at man mener at katastrofespådommene er overdrevne. Dette er selve kjernen i klimadebatten, og det har vært mye skjellsord frem og tilbake mellom dem som tror på modellenes treffsikkerhet, og dem som ikke gjør det.

«Vitenskap» blir ofte synsing

Dette er egentlig ganske merkelig, for jeg vet ikke om noe annet tema der folks meninger er basert på deres tro på datamodellenes nøyaktighet eller unøyaktighet. Jeg sier ikke at datamodeller for klimaendringer er gyldige eller ugyldige. Men jeg påpeker bare at det faktisk er dette folk snakker om når de diskuterer «klimaendringer». Tror du på prediksjonsevnen til disse modellene eller ikke? Det er det det koker ned til.

Jeg arbeider med datamodeller for ikke-lineære dynamiske systemer og forstår at de kan være svært kompliserte, langt mer kompliserte enn den gjennomsnittlige vitenskapelige lekmann er klar over. Kanskje er det derfor Augustin sa: «Den gode kristne bør vokte seg for matematikere og alle dem som kommer med tomme profetier. Det er allerede fare for at matematikerne har inngått en pakt med djevelen om å formørke ånden og holde mennesket i helvetes lenker» (De Genesi ad Litteram, II, xvii.37).

Jeg viser dette sitatet til doktorgradsstudentene mine som jobber med datamodellering, og jeg har sympati for dem som lager datamodeller, for det er ikke lett å lage overbevisende modeller. Men det betyr ikke at jeg stoler på modellene deres. Som vi så med modellene nevnt i Washington Post som forutsier havstigningen, er de ikke alltid like nøyaktige.

Det er altså svært lite «vitenskap» i «klimavitenskapen», og inntil man forstår dette, er det meningsløst å snakke om hva «forskere» mener om slike ting. Det meste av det vi leser fra «forskere» i dag, er egentlig ikke vitenskap, bare synsing (og ofte politikk).

Hva en forsker mener er ikke automatisk vitenskap

Og selv om en faktisk forsker uttrykker en mening, betyr ikke det at han har gjort en vitenskapelig studie for å verifisere den. Alle forskere har meninger, men det er ikke alle som bedriver god vitenskap for å bevise teoriene sine.

Vitenskapsmenn generelt er meningssterke mennesker, i likhet med mange andre, spesielt de som har doktorgrad på et hvilket som helst felt. Men å ha meninger er ikke det samme som å drive god vitenskap. Uttrykkene «forskere mener …» og «vitenskapelige studier har vist …» er to vidt forskjellige ting. Meninger er ikke det samme som konklusjoner fra faktiske vitenskapelige studier.

Bør du stole på vitenskapen? Albert Einstein gir råd

Jonathan Swift sa som kjent:

«Du kan ikke resonnere en person ut av en posisjon han ikke har resonnert seg inn i i utgangspunktet.»

Dette er et problem med det som går for å være moderne vitenskap i pressen. Det er dogmer pakket inn i en vitenskapelig ferniss. Det underliggende dogmet kommer fra politiske eller filosofiske oppfatninger av universet, som kan være riktige eller ikke. Hvorvidt slike standpunkter er sanne eller ikke, er ofte irrelevant for dem som holder dem høyt.

Ekte vitenskap bør være basert på hypotesetesting, ikke a priori dogmer.

Det er ingenting i den førstnevnte tilnærmingen som strider mot troen, for ekte vitenskap er studiet av et univers som er skapt av Gud. Som salmisten sier: «Jeg grubler over det dine hender har skapt.» Det bør være vitenskapens rolle.

Å gjenerobre vitenskapen

Gode forskere tenker på samme måte som gode teologer: De tror på en universell sannhet – at det som er sant i laboratoriet, også er sant i verden. Dette er god tenkning. Derfor bør de være gode allierte for kristne.

Vi må utdanne kristne forskere fra de er små og lære dem hva som er ekte vitenskap og hva som er tull. Vi bør også lære studentene at de ikke skal forgude vitenskapsmenn, men respektere vitenskapen og søke etter sannhet, både når det gjelder naturlover og teologiske lover.

I middelalderen begynte utdannelsen med trivium, som besto av grammatikk, logikk og retorikk. Når man behersket disse, var man klar til å ta fatt på de mer avanserte emnene i quadrivium: musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Først når studenten mestret alle de syv frie kunstartene i trivium og quadrivium, ble han eller hun ansett som kompetent til å gå videre til teologi.

De gamle innså at kunst og vitenskap var underordnet Gud, og bare de beste hodene fikk lov til å utdanne seg i teologi.

I vår verden har teologien kommet i bakgrunnen i forhold til vitenskapen, men bare fordi vi har tillatt det. Det er fortsatt mye vanskeligere å forstå hvordan universets Herre fungerer, og selv om det finnes mange fremragende forskere i dag, kjenner jeg til få teologer i verdensklasse.

Jeg tror det skyldes at teologi krever en forståelse av mange områder – historie, filosofi, litteratur, vitenskap og så videre – mens vitenskap er langt mer snever og krever spesifikke tekniske ferdigheter og lite kunnskap om noe annet. De fleste vitenskapsmenn jeg kjenner, har ikke kompetanse til å studere teologi.

Det er forskjell på vitenskap og politiske meninger

Den vestlige kulturen forfekter mange meningsløse forestillinger som den mener er forankret i vitenskapen: Forestillingen om at et menneske ikke er en person før det er født; ideen om at mennesker ikke bare har to kjønn, men over 50 kjønn; eksistensen av romvesener, x-men, zombier og «homofile gener»; ideen om at verden snart vil gå under og at frelse bare kan finnes i statlige reguleringer. Slike forestillinger er ikke forankret i vitenskapen – de er ren og skjær galskap!

Den virkelige verden – den kristne verden – er ikke slik. Vi vet at universets hemmeligheter kan finnes gjennom kunnskap om ham som har skapt alt. Det forskerne studerer, er Guds skaperverk. Det de søker, er sannhet. Er ikke dette et edelt kall for et ungt menneske? Er dette noe som bør komme i konflikt med troen vår? Selvsagt ikke!

Vi har ingenting å frykte fra den ærlige forskeren, akkurat som vi ikke har noe å frykte fra sannheten.

Det vi trenger, er flere ærlige forskere som er kristne og som ikke er redde for å forkynne sin tro og vise verden at den såkalte konflikten mellom tro og vitenskap er falsk, og at ærlig vitenskap kan drives av dem som elsker Kristus.

Om Thomas S. Buchanan

Thomas S. Buchanan er professor emeritus fra University of Delaware, medlem av fire faglige foreninger, har vært sjefredaktør for et vitenskapelig tidsskrift og vurderer ofte medisinske forskningsstipender for føderale myndigheter. Han er også seniorredaktør i Touchstone.

Denne teksten ble opprinnelig publisert i Salvo Mag, og er publisert med redaksjonens tillatelse.